Ukas bokanbefaling: Salamanderkrigen av Karel Kapek

Dette er høykvalitets sci-fi med et meget dypt innhold. Boka ble skrevet i 1930 av Karel Kapek (det var han som fant opp ordet "robot"), og var ment som en ganske godt tildekt kritikk av det verden utviklet seg mot på den tiden. Boka handler ganske enkelt om intelligete salamandere som sakte men sikkert klatrer opp mot vår sivilisasjons høyde, for så å dytte oss ned fra tronen. Først brukte vi dem til perledykking, så selges de over hele verden som billig arbeidkraft, og formerer seg som kaniner.
Hvorfor tapte vi? Jo, fordi de mangler induvidualisme og er derfor frigitt for alle de svakheter vi mennesker har. Til tross for dette bruker vi dem som en slags surrogat for å dekke et slags etisk vaakum. Vi lever gjennom dem; Tyske nasjonalister utroper germanersalamanderen som overlegen alle andre og britiske feminister dytter på dem rettigheter og utdanning. Selve slamanderne forstår neppe noe særlig av dette, og det hele ender når vi gir dem våpen og lærer dem å sloss, til tross for at de på ingen måte har noen forståelse for nasjonalitetsideen.
Boka regnes som et av forrige århundrets største klassikere. Det er garantert en av de beste bøkene jeg noen gang har lest, og jeg anbefaler den på det varmeste.

Om verdiskapning og skatt

Dette innlegget var originalt et debattinlegg på itslearningformuet

Ofte pleier sosialister å hevde at de borgelige ødelegger velferden ved å senke skattene. Dette er en feil basert på ett misforstått syn på verdiskapning, noe jeg nå vil rette opp. Det blir ikke nødvendigvis bedre velferd av høyere skatter.

Så det er sagt, så ingen kommer å påstår noe annet i ettertid, jeg er sosialdemokrat. Jeg mener alle skal ha rett til et vedrig liv, trygd, skattefinansiert skole, skattefinansiert helse osv.

Hva er best, å ta x antall penger fra en rik person, for så å gi det til y antall fattige mennesker, eller å la den rike få beholde pengene selv? Begge deler har fordeler og svakheter, for hvis den rike personen får beholde pengene vil han bruke dette til økt konsum, for eksempel å kjøpe en dyr luksusbåt. Dette vil føre til at mange arbeidsplasser er sikret, og muligens noen nye er skapt. De y antall fattige kan tjene på dette. Hvis vi derimot lar pengene gå rett til de fattige, vil de kunne bruke pengene i andre butikker. Da vil en lik mengde penger være brukt, noe som da vil ha samme effekt som kjøpet av luksusbåten.
Så langt kan det høres ut som de to tingene er like positive, men jo mindre man tjener på det, jo mindre vil man jobbe. Så hvis man da tar pengene fra den rike og til den fattige, vil da den rike jobbe mindre, og da tjene mindre. Da blir det verken penger til fattige eller luksusbåt. Det beste av disse to tilfellene vil derfor være å la den rike bruke pengene selv.
Likevel er målet en velferdsstat, der flest mulig mennesker har det bra, og for å oppnå dette må man ha skatter. Jo mer penger man tar fra de rike, jo mindre jobber de og jo mer man kan få i trygd, jo mindre vil man jobbe. Problemet blir å finne en balanse mellom hvor mye de rike kan gi uten at det går utover verdiskapningen, og hvor mye de fattige kan få uten at det går utover produksjonen. Staten må også regulere de private foretakene så de ikke setter arbeiderne under umenneskelige arbeidsforhold eller for lave lønninger. Dette er viktig, men statelig regulering i bedrifter senker også verdiskapningen.
Når bedriften får flere penger, kan den produsere mer, derfor er det viktig å gi bedrifter lave skatter. Dette vil også føre til at det blir mer attraktivt å ha bedriften i Norge, enn å flytte den til Kina. Med lavere skatter til bedrifter vil også varene bli billigere, og bedre til å konkurrere med utenlandske varer. Da kan bedrifter asette flere, og det blir flere arbeidsplasser (det er slik det blir arbeidsplasser, ikke ved å vedta lover som sier at alle skal få arbeid, slik som AUF tror)
Det er også slik at skattenivået i Norge er på et slik nivå, at enkelte personer ikke har noe annet valg enn å slutte å jobbe fordi de tjener mer penger på trygd.

Mange kritiserer også Høyre for å bare gi skattelette til de rike. Det er bare tull, til og med vi har fått skattelette! (frikortgrensen er økt til 30000). Toppskatten er også hevet, så færre betaler toppskatt. Tidligere betalte 2/3 av alle arbeidere dette (deriblant sykepleiere og lærere), som egentlig var en skatt beregnet på de ekstra rike.


Jeg gidder ikke å lage en ny tråd for saken, men jeg vil gjerne forklare hvorfor gratis skolebøker ikke er positivt. Det er bedre og billigere å heller gi stipend til de fattige som trenger penger til skolebøker, enn å gi gratis skolebøker til alle, selv de som fint har råd til det selv. Hvorfor skal skattebetalerne betale skolebøker for pengene til Kjell Inge Røkke?

Mvh Bjørn
Heller død enn rød! Sosialist? Så trist! Kapitalist? Javisst!

Kapitalistisk ideologi

Personlig har jeg tidligere tilhørt de mest mørkeblå ideologiene. Nå er jeg plutselig blitt sosialdemokratisk høyrevelger (politisk sett, etisk sett har jeg mer til felles med libertarianismen.) (selv om jeg for all del kan være noe helt annet i morgen). Likevel vil jeg publisere denne teksten, fordi jeg tror dette er et tema som det er stor usikkerhet om.

Det er nå slik at sosialistene alltid har vært bedre til å gi utrykk for sin ideologi, og av den grunn regnes nok sosialisme som en langt mer ideologisk orientert retning. Hvis du for eksempel går inn på hjemmesiden til Rød Ungdom kan du lese side opp og side ned om deres ideologi, i motsetning til kapitalistiske ungdomspartiers hjemmesider, der det er lite å finne av dette. Et annet eksempel kan være berømmelsen til ideologienes grunnleggere; Hvem har vel ikke hørt om Karl Marx, men hvem har egentlig John Locke? Det kan selvfølgelig komme av at den form for sosialisme egentlig bare har ideologiske, og ingen praktiske sider, men likevel er ideologi viktig for å skaffe seg trofaste velgere. Dette vil jeg rette på, for kapitalismen har også et bredt ideologisk grunnlag.

Kapitalister ønsker et samfunn basert på frivillighet, der staten verken skal kunne kreve skatter av folk, ha noen økonomisk makt over folket eller tvinge dem til militærtjeneste. I stede skal forsvaret være basert på frivillige, og staten være finansiert av gaver. Det er ikke et samfunn basert på en stat som lager lover og regler, men på noen etiske grunnprinsipper formulert av Ayn Rand. Disse er enkle, først og fremst er det troen på privat eiendomsrett; dersom du har jobbet deg frem til noe, er det ditt, og ingen har på noen måte rett til å ta det fra deg. Dette gjør det uetisk av staten å kreve skatt. Dette skal, ifølge kapitalisten også løse problemet med forurensning; å forurense er det samme som å ødelegge, du kan ødelegge det som rettmessig tilhører deg, om du vil det, men du kan ikke ødelegge noe som tilhører noen andre. Svindel (her omfattes også løgn) er et eksempel på tyveri, og er da heller ikke lovelig i et kapitalistisk samfunn.

En annen regel, er det at alle mellommenneskelige relasjoner skal være basert på frivillighet, tvungen militærtjeneste og slaveri er da eksempler på brudd på denne etiske loven. Statelige lover er et annet eksempel, ingen mennesker skal måtte bøye seg for lover laget av andre mennesker, ufrivillig. Kapitalistens definisjon på frihet er fravær av andre menneskers tvang. Dette fører også til at demokrati er udemokratisk, fordi det nødvendigvis fører til at minoriteten herskes av majoriteten.

Sentralt i den kapitalistiske ideologien, ligger det frie og guddommelige individet. Hvert enkelt menneske er et individ som er uavhengig fra alle andre, og som kan ta sine egne avgjørelser og har evnen til fullt å forstå seg selv og sin posisjon. Dette er i motsetning til kommunismen, der hvert enkelt menneske først og fremst er ett medlem av en gruppe, og måten det tenker på er også orientert etter hvilken gruppe det tilhører. Menneskets fornuft ligger forankret i språket, hevdet Karl Marx, sosialismens viktigste tenker. Språket er et sosialt produkt, derfor er fornuften det samme, noe som betyr at et menneske trenger ett felleskap for å tenke fornuftig. John Locke derimot, hevdet at hvert enkelt menneske er fra naturens side utstyr med en krystallklar fornuft, som er helt uavhengig av det samfunnet du lever i.

Den formen for kapitalisme vi kjenner i dag, ble til på 1600-tallet. Ofte nevnes John Locke som dens grunnlegger. Han hevdet at hvert menneske har rettigheter fra naturens side. Dette er rettigheter som ingen kan krenke, selv ikke flertallet. Blant disse rettighetene finner vi eiendomsretten; den retten hvert menneske har til selv å bestemme over det en selv har skapt. Hvis du har nedlagt arbeid i noe, og det uten å skade andre eller deres eiendom, har du selv retten til det du har skapt. Hvis noen andre tar det, er det tyveri. Fra et rent kapitalistisk ståsted, er derfor skatt bokstavelig talt tyveri.

John Locke er kjent som en stor vitenskapsfilosof, en empirist, og politisk tenker. Hans ideer om at staten først og fremst er til for å beskytte borgernes rettigheter, og at ingen hersker har rett til å styre ett folk som ikke aksepterer dennes styre, har hatt stor innflytelse på utviklingen av demokrati.

En annen viktig kapitalistisk tenker er den russisk fødte forfatter og filosof Ayn Rand. Hun var født og oppvokst i russland under det kommunistiske statskuppet, og opplevde blant annet at familiens apotek ble beslaglagt og familien sendt på gata. Heldigvis klarte hun å flykte til USA, og er i dag kjent for mange skjønnlitterære bøker som hyller menneskets individualisme, intellekt og kreativitet. Både lederen for Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom har nevnt hennes mest berømte bok, ”Atlas Shrugged” som en betydelig inspirasjon.

Ayn Rand har mange likheter med John Locke, men hun velger å systematisere det hele litt videre. Rand hevdet blant annet at hvert enkelt menneske er et mål i seg selv og ikke et middel for andre. Enhver må leve slik man selv ønsker, uten å ofre seg selv for andre, eller andre for seg selv.

Kapitalismen i dag har utviklet seg inn i flere retninger. Den mest ekstreme er kapitalist libertarianismen, som ønsker et samfunn som helt og holdent er bygget på Rands ideer, noen hevder også at dette samfunnet burde være uten en stat. Det eneste norske partiet som mer eller mindre støtter et slik samfunn er DLF- Det Liberale Folkepartiet. Men vi finner flest innslag av mer moderate og konservative kapitalistiske retninger, deriblant det partiet Høyre står for.

Til forsvar av privat initiativ

Vedrørende privatisering.
Dette innlegget var opprinnelig et bidrag til en skoleprøve.

I dette innlegget vil jeg ta for meg diverse former for privatisering, og hva som er fordelen med dette. Det finnes flere former for privatisering, men siden jeg ikke er noen libertarianer lenger, og har nå et mer ulitaristisk syn på politikk (det vil si at jeg er mer opptatt av hva som er best for folk flest enn hva som er etisk riktig), slutter jeg opp om den moderate modellen som for eksempel Høyre står for.

Hvorfor privatisering?
Først og fremst fordi konkurranse er roten til all effektivitet. I en bedrift med monopol (for eksempel det norske helsevesen) vil ikke arbeiderne ha noen spesiell grunn til å jobbe hardt, nettopp fordi kundene deres ikke har noe annet valg enn dem. Konkurranseutsatte bedrifter må derimot hele tiden jobbe med å fornye og forbedre seg for at kundene skal velge akkurat dem. Derfor er det en konkurranseutsatt bedrift som vil gi kundene det beste tilbudet.
En statelig bedrift må også prøve å bruke så mye penger som mulig av det det får bevilget fra statsbudsjettet, hvis ikke vil de få mindre penger bevilget neste år. En privat bedrift derimot må prøve å spare så mye som mulig for å kunne kutte prisene. Derfor vil private bedrifter også kunne gi et billigere tilbud enn offentlige.
Eksempler på at privatisering at områder som tidligere staten har hatt monopol på nytter, er mange. Ta kringkasting og televerket som eksempler. Først hadde Telenor monopol på telefonbruk, så ble dette privatisert. Det er ikke slik nå, som flere sosialister hevder vil være tilfelle, at bare de rike har råd til telefon. Telefonbruk er i dag langt billigere og vi har flere tilbud å velge mellom. Hvorfor skal skole og helsevesen være annerledes?

Det politikerne på høyresiden mener i dag vedrørende valgfrihet, er å åpne for flere private tilbud innenfor spesielt skole og omsorg. Dette systemet finnes det en rekke fordeler med, ikke bare fordi private løsninger vil være mer effektive, men også fordi for eksempel en privat skole hele tiden må være bevisst på hva folk ønsker for at folk akkurat skal velge den skolen. Privatskoler vil også kunne gi mest individuell frihet, fordi de vil kunne tilby ett bredere utvalg av alternative pedagogiske og religiøse tilbud. Markedet vil alltid søke etter det som kan tjenes penger på, og det er det det er etterspørsel etter. Markedet vil derfor aldri prioritere bort det folk ønsker, nettopp fordi de verken vil eller kan. Det kan derimot politikere gjøre.
Ett av de viktigste årsakene til at man gjør det bra på skolen er motivasjon (og egeninnsats. IKKE materiell standard slik som sosialister hevder) . Det er bedre at man selv velger en skole man er motivert til å begynne på, enn at staten bestemmer for deg hvilken skole du skal gå på, selv om du egentlig ikke ønsker å gå der.
Privatisering vil også hjelpe næringslivet, og derfor gi flere arbeidsplasser.

Det er mye som blir sagt om privatisering som ikke er tilfelle. På venstresiden blir det for eksempel ofte sagt at privatisering vil føre til at disse private alternativene bare vil være for de som har penger nok. Det stemmer egentlig ikke. Etter den modellen for eksempel høyre velger, er det staten som skal betale for skoleplassen, uansett om det er privat eller offentlig. Dersom du velger en privat sykehjemsplass, vil pengene som egentlig skulle bli brukt på deg i det offentlige, bli overført til det private. Det vil derfor ikke koste noe særlig mer å velge privat, meningen er at dette skal være for alle.
Det er populært på høyresiden å si at det er venstrepartiene som ønsker en slik deling mellom rik og fattig, nettopp fordi deres mål er å kutte støtten til de private foretakene som allerede er, så de må kreve mer betaling av forbrukerne for å kunne opprettholde driften. Da vil færre personer få råd til privat, og det sosiale skillet vil bli større. I dag får private skoler 85 % i pengestøtte, av det offentlige skoler får. Dette fører til at de private skolene må kreve elevbetaling. Det beste hadde derfor vært å gi de private skolene betydelig mer i støtte enn det de får i dag, slik at flere får råd til privat.
Motstandere hevder også at å åpne religiøse privatskoler vil føre til at enkelte skoler lære elevene et pensum som er hinsides all fornuft. Dette er feil, for alle private skoler skal kvalitetssikres av staten for at de skal kunne motta statsstøtte.
Det er også populært for sosialister å hevde at private skoler bare fokuserer på det effektive, noe som vil føre til at all menneskelighet neglisjeres til fordel for systemet og privatskoler derfor er umenneskelige. Ja vel, hvis så er går jeg ut ifra at det vil bli en stor etterspørsel etter inneffektive og medmenneskelige skoler. Husk at det det er etterspørsel etter, vil det alltid oppstå et tilbud for.

Da er det vel ingen tvil!

Mvh Bjørn