Mao, Stalin og gode intensjoner

Det hender jeg leser SiD, aftenpostens debattside for ungdom. Vanligvis er det ikke noe særlig å lese der, men av og til blusser det opp en ideologisk, politisk debatt om kommunisme og kapitalisme og andre spennende saker. For noen uker siden fant jeg et slikt innlegg, og det var skrevet av en ung kommunist, som merkelig nok forsvarte historiens to største mordere; Mao og Stalin. De er nemlig misforståtte; drapene de begikk var bare uhell og de ønsket bare godt. Ja faktisk! Dette er en noe merkelig virkelighetsoppfatning jeg har funnet hos flere kommunister.
Folk som påstår at man kan drepe 70 millioner av sitt eget folk ved uhell kan neppe ha satt seg nevneverdig inn i vedkommendes livsløp. Mao solgte all maten kineserne produserte for å få råd til å kjøpe våpen, uten å forstå at folk da ville sulte? Tok Stalin livet av alle konkurrentene i sitt eget parti for å beskytte folket? Ja vel. Nei, jeg kan ikke på noen måte se at det finnes noe humant i disse monstrene.

At disse unge kommunistene ikke tjener noe som helst på å hjelpe folk med å assosiere dagens sosialistiske bevegelser med disse typene, er like sikkert som at det alltid dør en masse folk når noen forsøker å realisere en utopi. Men for oss kapitalister er det selvsagt bra…