Donald og sosialsitisk propaganda.

Alle som leser denne bloggen vet, siden det bare er meg, at jeg i det siste har lest libertarianismens store bibel; Atlas Shrugged av Ayn rand. For min del har boka vært en positiv overraskelse på mange måter, og ikke fullt så overdrevent som jeg hadde fryktet. Måten mange av de ondskapsfulle personene er derimot ganske klisjéfylt i sin kritikk av kapitalsimen og grådige kapitalister. Tidligere hadde jeg trodd at Rand overdrev, og at vanlige sosialister ikke kunne ha et slikt fordomsfylt hat ovenfor borgerskapet, men der tok jeg faktisk feil! Jeg var nemlig i stand til å finne alle klisjeene (bortsett fra de som har med metafysikk og psykologi å gjøre) i et våre kjære og kjente tegneserier: Donald Duck. Etter å ha bladd gjennom det nyeste bladet et par ganger slo det meg at Andeby er et sted preget av sterke klassemotsetninger, og mesteparten av fortellingene handlet om kamp klasser i mellom. Ta for eksempel den første fortellingen; Her finner Hakkespettene (en dum organisasjon som liker å drive gratis veldedighet) et skjelett av en hittil ukjent dinosaur. Onkel Skrue, den grådige kapitalisten, ønsker derimot å bygge motorvei gjennom fundstedet, og vil derfor sprenge dinosauren med dynamitt for å rydde veien. Ikke nok med det, senere finner han ut at det er mer lønnsomt å male sjeletettet om til pulver han senere kan bruke til å lage asfalt. Hakkespettene derimot ønsker å gjøre stedet om til en park der fellesskapet kan ha glede av dinosauren. Skrue fremstilles gjennom hele fortellingen som en tvers i gjennom grisk og hensynsløs person, uten andre ambisjoner enn å tjene mer penger. Mellommenneskelige verdier og tanke for andre har han ikke.

Skrue omtales også som finansfyrste. Hva som er negativt med det kan være vanskelig å se, men i det man gir en person tittelen fyrste, setter man likhetstegn mellom han og de adelige som styrte Europa gjennom middelalderen. De adelige fikk ikke sin makt av å jobbe hardt, noe dagens finansfolk har. Ved å gi den denne tittelen til Skrue insinuerer de at han fortjener sin makt akkurat like mye som de adelige fortjente sin. Det blir et kappløp mellom Skrue og Hakkespettene om hvem som først skal gjøre krav på funnstedet. Dette vinner skrue ene og alene fordi han har et mye kortere navn er Hakkespettenes general, og får da skrevet søknaden ferdig først. Dette er kritikk av John Lockes teorier om hvordan man skaffer seg eiendomsretten til land. Locke mente at man måtte ”blande sitt arbeid” med landet for at man skulle kunne gjøre krav på det. Kritikerne hevder derimot at dette kan kokes ned til at den som kommer først får retten.

Det er ikke bare denne fortellingen. Blar man videre kan man for eksempel lese om hvordan Petter Smart lures av en ond finansmann med slavekontrakter, til å selge seg for kommerskulturen, og hvor bedervende dette er for forbrukerne og all kreativitet. Sosialistisk propaganda hele veien! Er det rart at folk stemmer SV? Merkelig nok har jeg lest Donald i alle år, men ikke merket det før nå. Det viser bare hvor lite vi er på vakt ovenfor det vi anser som en alminnelig del av vår hverdag. Det viser også min enestående evne til selvstendig tenking.

På en annen side er den sosialistiske moralen en klar selvmotsigelse. Donald er nemlig noe av det mest kommerse jeg har vært borti, bladet er fylt til randen av reklame og benytter seg av sleipe salgstriks. Men denne dobbeltmoralen gjelder kanskje mye av kapitalismekritikerne generelt? Om du vil lese mer om den sosialistiske dobbeltmoralen kan du klikke deg inn her og lese teksten ”Posørsosialsimen” av kjente og kjære Torbjørn Røe Isaksen, Leder i Unge Høyre: http://www.individ.no/doc/