Om verdiskapning og skatt

Dette innlegget var originalt et debattinlegg på itslearningformuet

Ofte pleier sosialister å hevde at de borgelige ødelegger velferden ved å senke skattene. Dette er en feil basert på ett misforstått syn på verdiskapning, noe jeg nå vil rette opp. Det blir ikke nødvendigvis bedre velferd av høyere skatter.

Så det er sagt, så ingen kommer å påstår noe annet i ettertid, jeg er sosialdemokrat. Jeg mener alle skal ha rett til et vedrig liv, trygd, skattefinansiert skole, skattefinansiert helse osv.

Hva er best, å ta x antall penger fra en rik person, for så å gi det til y antall fattige mennesker, eller å la den rike få beholde pengene selv? Begge deler har fordeler og svakheter, for hvis den rike personen får beholde pengene vil han bruke dette til økt konsum, for eksempel å kjøpe en dyr luksusbåt. Dette vil føre til at mange arbeidsplasser er sikret, og muligens noen nye er skapt. De y antall fattige kan tjene på dette. Hvis vi derimot lar pengene gå rett til de fattige, vil de kunne bruke pengene i andre butikker. Da vil en lik mengde penger være brukt, noe som da vil ha samme effekt som kjøpet av luksusbåten.
Så langt kan det høres ut som de to tingene er like positive, men jo mindre man tjener på det, jo mindre vil man jobbe. Så hvis man da tar pengene fra den rike og til den fattige, vil da den rike jobbe mindre, og da tjene mindre. Da blir det verken penger til fattige eller luksusbåt. Det beste av disse to tilfellene vil derfor være å la den rike bruke pengene selv.
Likevel er målet en velferdsstat, der flest mulig mennesker har det bra, og for å oppnå dette må man ha skatter. Jo mer penger man tar fra de rike, jo mindre jobber de og jo mer man kan få i trygd, jo mindre vil man jobbe. Problemet blir å finne en balanse mellom hvor mye de rike kan gi uten at det går utover verdiskapningen, og hvor mye de fattige kan få uten at det går utover produksjonen. Staten må også regulere de private foretakene så de ikke setter arbeiderne under umenneskelige arbeidsforhold eller for lave lønninger. Dette er viktig, men statelig regulering i bedrifter senker også verdiskapningen.
Når bedriften får flere penger, kan den produsere mer, derfor er det viktig å gi bedrifter lave skatter. Dette vil også føre til at det blir mer attraktivt å ha bedriften i Norge, enn å flytte den til Kina. Med lavere skatter til bedrifter vil også varene bli billigere, og bedre til å konkurrere med utenlandske varer. Da kan bedrifter asette flere, og det blir flere arbeidsplasser (det er slik det blir arbeidsplasser, ikke ved å vedta lover som sier at alle skal få arbeid, slik som AUF tror)
Det er også slik at skattenivået i Norge er på et slik nivå, at enkelte personer ikke har noe annet valg enn å slutte å jobbe fordi de tjener mer penger på trygd.

Mange kritiserer også Høyre for å bare gi skattelette til de rike. Det er bare tull, til og med vi har fått skattelette! (frikortgrensen er økt til 30000). Toppskatten er også hevet, så færre betaler toppskatt. Tidligere betalte 2/3 av alle arbeidere dette (deriblant sykepleiere og lærere), som egentlig var en skatt beregnet på de ekstra rike.


Jeg gidder ikke å lage en ny tråd for saken, men jeg vil gjerne forklare hvorfor gratis skolebøker ikke er positivt. Det er bedre og billigere å heller gi stipend til de fattige som trenger penger til skolebøker, enn å gi gratis skolebøker til alle, selv de som fint har råd til det selv. Hvorfor skal skattebetalerne betale skolebøker for pengene til Kjell Inge Røkke?

Mvh Bjørn
Heller død enn rød! Sosialist? Så trist! Kapitalist? Javisst!