mandag, september 26, 2005

Kapitalistisk ideologi

Personlig har jeg tidligere tilhørt de mest mørkeblå ideologiene. Nå er jeg plutselig blitt sosialdemokratisk høyrevelger (politisk sett, etisk sett har jeg mer til felles med libertarianismen.) (selv om jeg for all del kan være noe helt annet i morgen). Likevel vil jeg publisere denne teksten, fordi jeg tror dette er et tema som det er stor usikkerhet om.

Det er nå slik at sosialistene alltid har vært bedre til å gi utrykk for sin ideologi, og av den grunn regnes nok sosialisme som en langt mer ideologisk orientert retning. Hvis du for eksempel går inn på hjemmesiden til Rød Ungdom kan du lese side opp og side ned om deres ideologi, i motsetning til kapitalistiske ungdomspartiers hjemmesider, der det er lite å finne av dette. Et annet eksempel kan være berømmelsen til ideologienes grunnleggere; Hvem har vel ikke hørt om Karl Marx, men hvem har egentlig John Locke? Det kan selvfølgelig komme av at den form for sosialisme egentlig bare har ideologiske, og ingen praktiske sider, men likevel er ideologi viktig for å skaffe seg trofaste velgere. Dette vil jeg rette på, for kapitalismen har også et bredt ideologisk grunnlag.

Kapitalister ønsker et samfunn basert på frivillighet, der staten verken skal kunne kreve skatter av folk, ha noen økonomisk makt over folket eller tvinge dem til militærtjeneste. I stede skal forsvaret være basert på frivillige, og staten være finansiert av gaver. Det er ikke et samfunn basert på en stat som lager lover og regler, men på noen etiske grunnprinsipper formulert av Ayn Rand. Disse er enkle, først og fremst er det troen på privat eiendomsrett; dersom du har jobbet deg frem til noe, er det ditt, og ingen har på noen måte rett til å ta det fra deg. Dette gjør det uetisk av staten å kreve skatt. Dette skal, ifølge kapitalisten også løse problemet med forurensning; å forurense er det samme som å ødelegge, du kan ødelegge det som rettmessig tilhører deg, om du vil det, men du kan ikke ødelegge noe som tilhører noen andre. Svindel (her omfattes også løgn) er et eksempel på tyveri, og er da heller ikke lovelig i et kapitalistisk samfunn.

En annen regel, er det at alle mellommenneskelige relasjoner skal være basert på frivillighet, tvungen militærtjeneste og slaveri er da eksempler på brudd på denne etiske loven. Statelige lover er et annet eksempel, ingen mennesker skal måtte bøye seg for lover laget av andre mennesker, ufrivillig. Kapitalistens definisjon på frihet er fravær av andre menneskers tvang. Dette fører også til at demokrati er udemokratisk, fordi det nødvendigvis fører til at minoriteten herskes av majoriteten.

Sentralt i den kapitalistiske ideologien, ligger det frie og guddommelige individet. Hvert enkelt menneske er et individ som er uavhengig fra alle andre, og som kan ta sine egne avgjørelser og har evnen til fullt å forstå seg selv og sin posisjon. Dette er i motsetning til kommunismen, der hvert enkelt menneske først og fremst er ett medlem av en gruppe, og måten det tenker på er også orientert etter hvilken gruppe det tilhører. Menneskets fornuft ligger forankret i språket, hevdet Karl Marx, sosialismens viktigste tenker. Språket er et sosialt produkt, derfor er fornuften det samme, noe som betyr at et menneske trenger ett felleskap for å tenke fornuftig. John Locke derimot, hevdet at hvert enkelt menneske er fra naturens side utstyr med en krystallklar fornuft, som er helt uavhengig av det samfunnet du lever i.

Den formen for kapitalisme vi kjenner i dag, ble til på 1600-tallet. Ofte nevnes John Locke som dens grunnlegger. Han hevdet at hvert menneske har rettigheter fra naturens side. Dette er rettigheter som ingen kan krenke, selv ikke flertallet. Blant disse rettighetene finner vi eiendomsretten; den retten hvert menneske har til selv å bestemme over det en selv har skapt. Hvis du har nedlagt arbeid i noe, og det uten å skade andre eller deres eiendom, har du selv retten til det du har skapt. Hvis noen andre tar det, er det tyveri. Fra et rent kapitalistisk ståsted, er derfor skatt bokstavelig talt tyveri.

John Locke er kjent som en stor vitenskapsfilosof, en empirist, og politisk tenker. Hans ideer om at staten først og fremst er til for å beskytte borgernes rettigheter, og at ingen hersker har rett til å styre ett folk som ikke aksepterer dennes styre, har hatt stor innflytelse på utviklingen av demokrati.

En annen viktig kapitalistisk tenker er den russisk fødte forfatter og filosof Ayn Rand. Hun var født og oppvokst i russland under det kommunistiske statskuppet, og opplevde blant annet at familiens apotek ble beslaglagt og familien sendt på gata. Heldigvis klarte hun å flykte til USA, og er i dag kjent for mange skjønnlitterære bøker som hyller menneskets individualisme, intellekt og kreativitet. Både lederen for Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom har nevnt hennes mest berømte bok, ”Atlas Shrugged” som en betydelig inspirasjon.

Ayn Rand har mange likheter med John Locke, men hun velger å systematisere det hele litt videre. Rand hevdet blant annet at hvert enkelt menneske er et mål i seg selv og ikke et middel for andre. Enhver må leve slik man selv ønsker, uten å ofre seg selv for andre, eller andre for seg selv.

Kapitalismen i dag har utviklet seg inn i flere retninger. Den mest ekstreme er kapitalist libertarianismen, som ønsker et samfunn som helt og holdent er bygget på Rands ideer, noen hevder også at dette samfunnet burde være uten en stat. Det eneste norske partiet som mer eller mindre støtter et slik samfunn er DLF- Det Liberale Folkepartiet. Men vi finner flest innslag av mer moderate og konservative kapitalistiske retninger, deriblant det partiet Høyre står for.

2 Comments:

At torsdag, februar 14, 2008 1:34:00 a.m., Anonymous Anonym said...

Nå var vel aldri Ayn Rand libertarianer, men objektivist. Faktisk kritiserte hun libertarianismen og hun kalte libertarianere "høyresidens hippier".
DLF er ikke et libertariansk parti, selv om det er så nært man kommer i den norske partifloraen.
Men det er en utbredt misforståelse, så ta ikke det så tungt. Objektivisme og libertarianisme er lett å forveksle.

 
At torsdag, februar 14, 2008 6:48:00 a.m., Anonymous Anonym said...

Det har du egentlig rett i, så det jeg skrev over er ikke helt korrekt. Det som skiller de to retningene, slik jeg har forstått det, er vel at libertarianismen mangler de filosofiske begrunnelsene som utgjør kjernen i objektivitismen. Det er nok derfor Ayn Rand omtalte libertarianismen som "objektivitisme uten tenner og klør", om jeg ikke husker helt feil.

 

Legg inn en kommentar

<< Home

Counters
hit Counter