Reklame

Reklame i skolebøker er en god ide, for da blir bøkene billigere. 450 for en liten bok er latterlig mye og man skulle tro at muligheter for å halvere denne prisen burde verdsettes, men neida! Hver gang det er snakk om reklame i skolebøkene begynner sosialisthylekoret med advarsler om sosialt apartheid og dommedag. Tidligere har jeg alltid funnet denne oppførselen litt merkelig, men jeg tror nå jeg har funnet årsaken.
I samfunnslæretimene har vi nå om samfunnets påvirkning av individet, og i et kapittel blir det fremstilt to forklaringer om hvorfor mennesker begår kriminalitet. Den ene kalles samfunnsmodellen, og forteller at det er forhold i samfunnet som fremmer kriminalitet, for eksempel dårlig oppvekstmiljø og fattigdom. Den andre var kalt individmodellen, den sier at vi har fri vilje og at kriminalitet kommer av dårlig moral. Enkle forklaringer til tross, det er en lysende ideologisk forskjell mellom de to forklaringene. Den første representer sosialismens tro på at mennesket ene og alene er et produkt av samfunnet, med mindre evne til å se tingene i perspektiv og reflektere uavhengig av ting. Den andre viser til kapitalismens syn på mennesket som et vesen med fri vilje, totalt upåvirket av sine omgivelser og derfor moralsk ansvarlig for alt vi måtte finne på. Vi kan derfor si det sånn at kapitalistene tror vi ikke blir påvirket av reklame, mens sosialistene tror vi blir det, og når man da ser på hvordan reklamen er i dag er det ikke rart at sosialistene er redde for å bli påvirket av den.
Nå har ikke jeg noen forslag om hvordan vi kan hjelpe sosialistene, og jeg har akkurat nå ingen gode argumenter for fri vilje (selv om jeg med hånda på hjertet kan si at jeg er totalt upåvirket av reklame!), men nå var denne posten mest ment for å opplyse om problemet.