Vedrørende min ideologi

Akkurat nå leser jeg boka ”Atlas Shrugged” av Ayn Rand, og for de som ikke har hørt om denne boka kan jeg si at den er for libertarianerne det Kapitalen (av Marx) er for kommunistene. I denne boka beskrives hvordan det er resurssterke enkeltmennesker som driver samfunnet fremover, og hvordan det ”sosialistiske parasittsamfunnet” går under fordi folk ikke innser hvor mye de trenger disse enkeltmenneskene. Det hele er ment som en hyllest til individet og kapitalismen. Nå har det seg slik at jeg egentlig burde ha lest denne boka for lenge siden, da jeg fremdeles var libertarianer. Spørsmålet er da hvorfor jeg ikke er libertarianer lenger, og det er det jeg vil forklare i denne posten.
Det hele dreier seg om et misforstått syn på politikkens natur. Først hadde jeg den oppfatning at statens oppgave var å legge grunnlaget for et etisk riktig samfunn, og at det siste man burde gjøre i politikken var å bryte de etiske regler. De etiske regler for meg på den tiden, og er fremdeles for så vidt, var de naturgitte rettighetene formulert av John Locke (se posten om kapitalistisk ideologi). Kort fortalt innebærer de at skatt og demokrati er uetisk. Det problematiske var at jeg nektet å tro at dette samfunnet ville fungere tilfredsstillende for folk flest. Det må også sies at jeg på denne tiden hadde et ideologisk, og ikke praktisk tilnærming av alt som hadde med politikk å gjøre. (jeg husker at jeg en kveld ble sosialist fordi jeg kom på at jeg alltid hadde vært en stor tilhenger av Hobbes’ menneskesyn, noe jeg ikke klarte å forene med min tro på at kapitalisme forutsetter at menneske fra naturens side er godt. Det hele endte med at jeg neste morgen byttet menneskesyn og ble libertarianer igjen).

Jeg husker egentlig ikke helt hvordan det har seg at jeg byttet politisk ståsted, men jeg tror det har noe å gjøre med at jeg fikk satt meg litt mer inn i hvordan samfunnet fungerer, og at jeg oppdaget at kapitalismen også hadde praktiske fordeler. Det jeg nå mener er at politikk absolutt ikke har noe med etikk å gjøre, men i stedet er ment for å skulle skape et stabilt samfunn som sikrer en viss levestandard for alle. Et samfunn med en stor andel fattige og en liten andel rike kan fort utvikle seg til kaos, og vil derfor ikke være stabilt. For å oppnå dette samfunnet kan staten blåse lang vei i alt som kalles etikk (selv om dette selvfølgelig bare er hensiktsmessig til en viss grad.)

Men for all del, jeg er fremdeles kapitalist! Jeg tror fremdeles på økonomi som et slags levende organisme som bare kan oppnå sitt fulle potensialet ved fri utfoldelse, og at alt av skatter og reguleringer virker nedbrytende på økonomien. Jeg tror fremdels at jo mer penger folk kan få fra staten, jo mindre vil de jobbe. Men jeg ser også hvor viktig offentlig regulering av næringslivet er for å sikre et stabilt samfunn. For de som lurer (selv om jeg tror det er få som gjør det etter dette skolevalget), så stemmer jeg Høyre. Jeg kan slutte med et fint sitat:

”Never let your sense of morals prevent you from doing what is right.” - Isaac Asimov.