Rawls og rettferdighet.
Som du sikkert har merket så har jeg ikke skrevet noe her på en stund, og i tilfelle du lurere så skylles det teknisk svikt. Vi har vært uten internett en hel uke, og du skal bare vite at det ikke er lett å være tenåring og internettløs så lenge. Problemet er nå heldigvis løst; det var en kabel i bakken som var ødelagt, men nå har vi fått en ny midlertidig kabel som vi har satt fast i treet og strukket over gata bort til telefonboksen. Så om du kommer til Kongsberg og ser denne denne kabelen, så vet du at det er der jeg bor:)
-----------------------------------------------------------------------------
Å grunne argumentene sine i hva som for en fremstår som rettferdig, er en vanlig og allment akseptert prosedyre både for høyre- og venstresiden, men hva er egentlig rettferdighet? En av de største filosofene inne politisk filosofi var amerikaneren John Rawls, og på 70-tallet revolusjonerte han denne retningen med teorien kalt ”Justice as Fairness” fra boka ” A Theory of Justice”. Jeg vil ikke si personlig at jeg støtter fullt opp under Rawls ideer, men like vel mener jeg tenkningen hans er verdt å kjenne til. Derfor har jeg skrevet en kort oppsummering av teorien hans pluss noe av Nozicks kritikk:
I dagens samfunn er vårt syn på rettferdighet mest styrt av vår sosiale posisjon, noe som er negativt i og med at det fører til at vi forbinder våre særinteresser med rettferdighet. Sosialister vil for eksempel ha et mer omfattende demokrati, fordi dette vil gi dem mer makt over de andre samfunnsgruppene. Kapitalsiter ønsker mer makt til enkeltmennesket av samme grunn, og begge deler rettferdiggjøres som sagt i en ide om rettferdighet. Rawls mente at det var viktig å se samfunnet som en helhet, noe disse særinteressene knyttet til vår sosiale posisjon ødelegger for. Det ideelle hadde vært om alle kunne bli enige om lover og regler uten å vite hvilken posisjon de hadde i samfunnet, bak et såkalt slør av uvitenhet som Rawls kalte det; The Veil of Ignorance. Siden ingen bak dette sløret vet hvilken posisjon de har i samfunnet, vil ingen tørre å la en posisjon komme urettferdig ut i forhold til de andre, fordi de selv kan tilhøre akkurat denne posisjonen.
Bak sløret av uvitenhet tenkte Rawls at folk ville komme frem til to grunnleggende prinsipper som det rettferdige samfunnet skal baseres på. Det første prinsippet kalles frihetsprinsippet:
First: each person is to have an equal right to the most extensive basic liberty compatible with a similar liberty for others. [Rawls, p60]
Dette betyr at alle har samme rett til ytringsfrihet, stemmerett, religionsfrihet og lik rett til beskyttelse av loven. Disse rettighetene skal beskytte vår rettferdighetssans og rasjonalitet. Det andre prinsippet kalles prinsippet om sjanselikhet og er delt i to:
Social and economic inequalities are to be arranged so that they are both: a), attached to offices and positions open to all under conditions of fair equality of opportunity, and b) to the greatest benefit of the least advantaged.
Det første betyr at det ikke er noe galt med sosiale forskjeller så lenge forskjellene er knyttet til posisjoner som alle har lik mulighet til å oppnå. B sier at disse forskjellene bare kan eksistere så lenge de hjelper til med å forbedre situasjonen til de dårligst stilte i samfunnet. Hvorvidt dette er tilfellet eller ikke må man avgjøre der og da. Rawls ideer gir ingen endelig løsning på alle problemer, det bare skisserer hvordan et rettferdig samfunn virker. Det er ikke meningen at Rawls teorier skal underbygge en eller annen politisk retning. Om frihetsprinsippet og sjanselikhetsprinsippet kolliderer, er det sjanselikhetsprinsippet som må vike.
Man kan ikke fremstille en teori ordentlig ute også å fortelle om kritikken, og i dette tilfellet er den største kritikeren Robert Nozick. Han skrev boka ”Anarchy, State, and Utopia” som fremstiller rettferdighet sett fra det libertarianske synspunktet og stiller en del retoriske spørsmål ved Rawls teorier. For å bryte ned Rawls ide om at omfordeling alltid vil være rettferdig brukte han et eksempel med basketballspilleren Wilt Chamberlain. Chamberlain er stjernen på laget, og er derfor lovet 25 cent av hver inngangsbillett i en bestemt sesong. Om det kom en million tilskuere denne sesongen, ville Chamberlain tjene 250 000 $. Dette er en sum lang over gjennomsnittsinntekten. Men er det rettferdig å ta disse pengene fra Chamberlain, som var frivillig gitt han av tilskuerne, bare for å tilfredsstille systemet om rettferdig fordeling og et ideal om hvordan samfunnet skal se ut? Et slikt ideal er kalt et ”end state prinsiple”, og poenget til Nozick er at intet end state prinsiple, eller noe annet rettferdighetsprinsipp basert på omfordeling kan gjennomføres uten gjentagne og omfattende inngrep i enkeltmenneskers hverdag.
Nozicks forestilling om rettferdighet bygger på at alle mennesker har tre grunnleggende rettigheter, som burde være kjent for alle som har kunnskap om libertarianisme: Man har rett til ikke å bli fysisk forulempet, rett til frihet og rett til eiendomsrett. Staten skal bare sørge for at disse tre grunnleggende rettigheter opprettholdes. Dette synet på staten kalles minarkisme.
Et annet av poengene til Nozick er at privat veldedighet gjør omfordeling overflødig. I dag er trygd og andre støtteordninger for fattige og andre vanskeligstilte sponset av ufrivillig skattebetaling. Men dersom støtten til disse institusjonene ble frivillig, ville folk da lat være å betale til dem? Og om det ikke er tilstrekkelig med mennesker som ønsker å hjelpe de fattige vil de fattige sulte, kan man si, men i følge Nozick gjelder også det problemet for demokratiet.
Les og lær:http://www.ideeromfrihet.no/1988-3-rothenberg.php, og Vestens Tenkere bind 3.
posted by Bjørn Th @ 6:00 p.m.
14 comments
14 Comments:
Wow, du vet mye.
Skal du studere statsvitenskap eller?
Aner ikke hva jeg skal studere, jeg:)
Jeg synes at kritikken til Nozick på mange måter er svært dårlig. Eksempelet med Wilt Chamberlain er jo på mange måter en slags sirkelargumentasjon, i og med at det nettopp var det at valget av moral var basert på ens særinteresser som John Rawls ville vise. Nozick svarer da nettopp med en av de moralene som Rawls ville hevde var særinteressebasert, men Nozick klarer ikke, eller forsøker ikke engang å vise at den libertarianske tvang er feil moralen ikke er følesesbasert. I bunn og grunn så er ikke eksempelet en gjentalse av "tvang er galt" appellen til følelser som libertarianere har levd på i mange tiår nå. Jeg synes også han i stor grad bruker stråmenn, da han ser ut til å gå utifra at Rawls ønsket total likhet eller at han ønsket at inntektsfordelingen skulle være statisk på en bestemt måte.
Jeg synes også at Nozick bommer når han bruker det faktum at inntektsutjevning krever konstant omfordeling som et argument. Det er nemlig ikke slik at de fleste som ønsker inntektsutjevning, marxistene f.eks. ønsker jo egentlig ikke det over tid på den måten, mener at inntektsforskjellene på et visst punkt og kun det er urettferdige. Det er heller de prosesser som fører til inntektsulikhetene som de kritiserer, og da ser jeg egentlig ikke relevansen til Robert Nozicks kritikk i det hele tatt.
Når det gjelder det med privat veldelighet, så bommer han også totalt. Man har "allmenningens tragedie". Si at en person ønsker å utrydde fattigdom. Hans innsats som enkeltperson kan aldri synbart redusere fattigdommen, og da er det like greit å "hoppe over". I tillegg er det tradisjonelt vært de med minst penger som har stemt for velferdsstaten, som et kompromiss mellom kapitalister og arbeidere. Derfor får man en situasjon hvor tvungen velferd skaffer mer penger enn frivillig velferd, selv om det er et stort flertall for veldelighet i befolkningen.
Det er også et annet problem med å "gi frivillig". For de fleste og særlig middelklassen er status viktig. Det er ikke noe artig å ha mindre bil enn naboen i en statusbevisst middelklassen forstad, og det er kjipt hvis du ikke får råd til merkeklær til barna så de ikke får lov til å være med i "de kuule gjengene". Hvis man betaler skatt til velferd vil statusen mellom familie A og familie B forbil uforandret, men har man privat veldelighet vil familie A få dårligere materiell standard i forhold til familie B hvis familie A gir mye og B ikke gir noe. Med private veldelighet må de som gir faktisk gi opp noe, mens man gir opp mindre hvis man betaler med skatt. Hvorfor er det slik? Fordi det meste en middelklassefamilie forbruker er luksusforbruk, som har verdi i forhold til hva man forbruker i forhold til andre og ikke for dets absolutte verdi.
Det finnes også en annen måte å forklare at privat veldelighet ikke fungerer. De fleste mennesker tenker ikke så mye på politikk i dagliglivet. Det er stort sett bare når de skal stemme at de tenker på politikk. Man kan derfor hevde at vanlige mennesker ikke har tid til å tenke på "velferd" for andre i sitt dagligliv. Man må derfor organisere dette gjennom skatteseddelen for at det skal la seg gjøre i praksis. Det er mange som er villige til å hjelpe de svake, og som stemmer på partier som ønsker dette, men som i praksis ikke ville gitt noe særlig til privat veldelighet i dagliglivet selv om skatten forsvant.
Man kan jo også snu på det å si følgende. Hvis folk stjeler mer hvis politiet fjernes er dette et bevis på at eiendomsretten er illegitim, da folk helt åpenbart blir tvunget til å akseptere denne. Det samme kan man si om mord.
Årsaken til at privat veldighet ikke funker selv om det er flertall for det i befolkningen, er ikke nødvendigvis at er de som har mest penger, som stemmer for partier som ønsker en velferdsstat. Noe at tanken bak demokratiet er jo et system ved siden av markedet, hvor alle har en stemme som teller like mye, istedet for markedet hvor alle har ulike antall stemmer etter hvor mye penger de har. Det var jo arbeiderklassen som først ønsket en velferdsstat, men det var ikke disse som hadde pengene. Derfor får man denne uoverenstemmelsen.
Og når du først er inne på tvang. Tvang er bare en av flere virkemilder "samfunnet" bruker for å få individet til å gjøre som andre mennesker ønsker. Det finnes dog mildere former for slike sanksjoner. Man gir folk lavere lønn for å ha en bestemt jobb, man oppfører seg hånlig mot folk som går i de gale klærna osv. Tvang er da bare den mest ytterligående form for slike sanksjoner.
Disse argumentene gjelder også når det gjelder å hjelpe fagforeninger. Handlingene til noen få enkeltindivider vil rett og slett ikke bli nok! Dette er ikke bare noe som jeg hevder, all praktisk erfaring viser det også! Jeg og mine likesinnede vil aldri få råd til å forsørge store deler av arbeiderklassen alene.
Når det gjelder at de fattige setter mer pris på privat veldelighet, det er kanskje tilfelle i USA som har noen av verdens mest "erkekonservative" stater, men historien og erfaringen sier igjen noe annet. Hitler begynte blant annet å hate jødene, etter at han hadde tatt imot privat veldelighet fra en rik jøde mens han levde som uteligger. I tillegg er det jo et faktum at selv om kapitalistene ga en god del i privat veldelighet i Europa før den første verdenskrig, så hatet arbeiderne kapitalistene av hele sitt hjerte uansett! Det var først når vi fikk velferdsstaten at forholdene mellom arbeidere og kapitalister ble mer fredfulle. Det er nemlig ydmykende å måtte "be om almisser" og leve på andre sin nåde. Det var jo derfor arbeiderne krevde å få en velferdsstat.
I tillegg har vi jo det momentet at velferdsstaten brukes for å regulere tilgangen til lite attraktiv arbeidskraft, slik at servitører og butikkansatte også kan få en lønn det går an å leve av. Det er jo mange i USA som ikke regnes som fattige av dine likesinnede, som må arbeide 70 timer i uken for å få endene til å møtes. Det er også arbeidstakere som må jobbe i "voksenbleier" og blir nektet å snakke med sine medarbeidere på jobben. Dette skjer fordi arbeidsgiver vet at det er mer enn nok av arbeidskraft å velge mellom, og siden veldeligheten er private er det ikke sikker at de som "får sparken for å krangle med sjefen" får noe hjelp av de "private". Dette er grupper som i Norge har fått en god standard på grunn av velferdsstaten, men som ikke får så mye nytte utifra denne private veldeligheten som du skryter slik av.
Det er ikke slik at velferdsstaten er grunnlagt for at folk skal være snille mot hverandre. Den er grunnlagt for at folk skal kunne leve i fred isammen. Når man var nærmest ditt system førte dette nemlig til at Europa var på randen av en klassekrig. I tillegg viste det seg at de rike slettes ikke "ga mer for varene" eller hjalp arbeiderne frivillig. Derfor fant man ut at det "frivillige" systemet ikke fungerte, og man besluttet seg for at man skulle gi etter for noen av sosialistene krav, slik at sosialistene kunne akseptere kapitalismen som det økonomiske system. Man kan derfor kalle velferdsstaten for en "fredsavtale".
Folk gir nemlig ikke frivillig, og det er det mange årsaker til. Kan du forresten si meg hvor privat velferd fungerer? I USA hvor 3,1 prosent av den arbeidsføre befolkningen er i fengsel? I Japan og Sør Korea hvor staten fikser nødarbeid, men privat velferd fortsatt ikke klarer å ta hånd om de få som ikke har jobb? I Latin Amerika hvor de fattige i realiteten lever av kriminalitet og mange blir drept i konfrontasjoner med lynsjemobber og politi? I tillegg har skattefinansiert velferd eksistert siden romerriket. Mange glemmer at kirkens fattigdomsomsorg var finansiet av kirkeskatten som var en OBLIGATISK skatt på linje med skatten til staten. I tillegg fantes det statlige arbeidshus allerde i renessansen, samtidig som mange av de fattige var omtreifende tyvbander. Skrytet av den private veldelighet er ikke annet enn historisk revisjonismen på høyde med holocaustfornekterne
Den første innvendingen gjelder folks rettigheter. Med et offentlig sikkerhetsnett har man en rettighet til å leve, den rettigheten har man ikke når man er avhengig av privat veldelighet. Et offentlig sikkerhetsnett hemmer arbeidsgivernes makt ved at arbeidstakerne blir mindre avhengige av arbeidsgiverne. Hvis man setter sin lit til privat veldelighet vil elitens makt over arbeidstakerne bli enorm. Tror du virkelig rike kapitalister vil gi veldelighet til en arbeider de sparket for å organisere fagforeninger? I tillegg kan de mektige i realiteten sitte å velge hvem som skal leve og hvem som skal dø. Det bidrar til å gjøre de svake enda mer underdanige da de må smiske med overklassen for å få noen smuler å overleve for. Et annet problem er jo at vanlige mennesker rett og slett ikke er kvalifisert til å avgjøre hvem som faktisk trenger hjelp. Mange som har alvorlige psykiske lidelser og dermed er arbeidsuføre kan virke som late og giddalause på "ukvalifiserte", Mange som trenger det vil derfor ikke få den hjelpen de trenger. I tillegg går jo majoriteten av veldeligheten slettes ikke til de fattigste, men til museer, medisinsk forskning eller annen kultur. Av de midlene som faktisk går til de fattige blir også masse konsentrert om ekstra stakkarslige grupper som foreldreløse og syke barn. Relativt vanlige mennesker som har havnet i uføret får nesten ingen ting. I tillegg må man huske at fattige og rike tross alt har interessemotsetninger. De rike ønsker derfor ikke at de fattige skal ha det bra, da de fattiges nød brukes som motivasjon overfor de som jobber for de rike, eller er ikke trussel et bedre ord enn motivasjon? Arbeidsgiverne utesetter i praksis arbeidstakerne for en trussel om sultedøden, noe jeg mener er helt uforsvarlig i et sivilisert samfunn.
Et annet problem med frivllige ordninger er omfanget av ytelsene. De holder bare til en bolle med suppe om dagen og kanskje en gammel seng i en gammel gymsal sammen med narkomane og psykisk syke. De fleste mener at de svake fortjener bedre enn dette. Mye av det samme gjelder selvhjelpsgrupper som liberalistene skryter så mye av, disse klarte aldri å avhjelpe fattigdommen på større skala, da penger bare ble redistrubutert innad i gruppene som var fanget i nøden. Frivillig veldelighet bidrar heller ikke til å redusere kriminaliteten. I land uten et offentlig sikkerhetsnett blir det mer kriminalitet, noe som øker hatet mellom fattig og rik. Når de fattige blir oppfattet som farlige får de rike mindre sympati for dem, og de blir mindre villige til å hjelpe. Det er faktisk ingen land hvor folket føler så mye medfølelse for de fattige som i norden, mens de blir sett på som ekkelt misslykket pakk i USA og Japan, helt motsatt av det tilhengerne av privat veldelighet hevder.
Et annet moment er at enkeltmenns handlinger aldri er nok. Man hjelper ikke bare av medlidenhet men fordi man ønsker et varmere samfunn, mindre kriminalitet og mer politisk stabilitet. Noen fås gaver vil aldri ha en stor nok effekt til å nå disse målene, derfor blir det ikke rasjonelt å hjelpe og mange gir blaffen. Disse målene kan kun nås ved et offentlig finansiert sikkerhetsnett.
En annen løgn er jo at privat veldelighet fungerte i kirkens regi. Problemet med dette var at dette slettes ikke var privat veldelighet! Denne hjelpen var nemlig finansiert av tienden, som var en obligatorisk skatt til kirken, denne hjelpen var derfor også skattefinanisert!
Hei, jeg er enig i at Nozicks kritikk bommer og at han ikke svarer på noe av det Rawls nevner, det virker egentlig mer som en generell forsvarstale for libertarianismen. Han har dog et poeng i det at man ikke kan oppnå 100 % rettferdighet uten overdrevent store inngrep i enkeltmenneskers hverdag, men jeg tror neppe Rawls var uenig med han der. For så vidt synes jeg Nozick har det samme misforståtte synet på hva en stat er, som de fleste andre libertarianere (henvisning til det jeg skrev om i forrige post), noe som gjør at kritikken hans ikke engang kan brukes som forsvar for libertarianismen.
Jeg er også enig i nesten alt du skriver, bortsett fra at jeg er en libertarianer:) Jeg er en større tilhenger av Rawls enn Nozick, så det er sagt. Når det jeg skrev kan virke litt optimistisk på Nozicks vegne, er det fordi det var med denne retorikken han selv fremstilte det og det er slik disse argumentene gjør seg best.
Hvordan kan man være libertarianer og være mer enig med Rawls enn Nozick? Libertariansme er jo bare et annet begrep for sosialdarwinismen man finner i partier som DLF.
Når det gjelder Rawls, så hevdet han vel strengt tatt ikke at man skulle ha hundre prosent rettferdighet, han sa jo selv han kun ønsket å bekjempe den værste urettferdigheten.
Jeg mener at Rawls ikke klarte å vise en "naturlig moral" slik han hevdet. Det han derimot klarte var å vise at en form for sosialliberalsme er den politikken som er mest fri for særinteressetenkning. På mange måter er jo resultatet av Rawls sine ideer de samme i praksis som ideene til utilitarister som Bentham og John Stuart Mills. Også John Gray har formulert ideer i den retning, men han er mindre liberal når det gjelder internasjoal politikk. Henry George er også svært interessant. teoretikeren Ronald Dworkin nevnes ofte sammen med John Rawls.
Jammen jeg er jo ingen libertarianer sier jeg! Jeg sier jo at jeg er enig i kritikken din! Hvor er det jeg sier jeg er en libertarianer?
Nå var det vel aldri Rawls poeng å vise til noen "naturlig moral" for å rettferdigjøre ideen sine heller, og jeg kan ikke se at noen noen "naturlig moral" har noe å gjøre i politikken i det hele tatt.
Okei, jeg var litt trøtt når jeg svarte på innlegget ditt, det var nok bare en missforståelse.
Jeg beklager at jeg ikke leste ditt innlegg nøye nok.
ok, det er greit. Forstår godt at du ikke gidder å lese innelggene til tilsynelatende libertariansk ungdom så veldig nøye. Men jeg blir litt såret når folk kaller meg libertarianer, får nesten litt lyst til å sette fyr på en ambassade.
Det som skjedde, er at du trodde at jeg kalte deg for libertarianer. Når du skrev "Jeg er også enig i nesten alt du skriver, bortsett fra at jeg er en libertarianer:) " så trodde jeg at det betydde at du var libertarianer, siden jeg ikke hadde ment å kalle deg libertarianer tidligere. Det var den ene setningen jeg missforsto.
Hei.
Nozicks omfordelingsteori er langt ifra perfekt. Hvis vi aksepterer at rettferdighet som en normativ sannhet, må handlinger som er «rettferdige» ifølge Nozick oppfylle to rettferdighetsprinsipper.
1.A person who acquires a holding in accordance with the principle of justice in acquisition is entitled to that holding.
2.A person who acquires a holding in accordance with the principle of justice in transfer, from someone else entitled to the holding, is entitled to the holding.
Hvis vi har en distribusjon av verdier D1 i et samfunn, og gjennom flere frivillige transaksjoner ender opp med en annen fordeling av verdier D2, så følger Nozikcs argument: hvis D1 var «rettferdig» er D2 også «rettferdig».
Dersom vi går utifra at inngrep i enkeltmenneskets hverdag er urettferdig blir svaret nei. Begrunnelsen er ganske enkel, en frivillig transaskjon mellom A og B, eller et sett av frivillige transaksjoner, kan få konsekvenser som begrenser person C (som ikke har deltatt i handlingen) sin frihet.
Et annet problem oppstår hvis person A krenker B sine individuelle rettigheter... er da person C forpliktet til hindre dette? Kunne C sine handlinger rettferdigjøres hvis han utførte en mindre krenkelse av person D sine rettigheter for å hindre et større omfang av B sine krenkelser? Hvis vi følger Nozicks rettighetetssystem er svaret nei, siden C:
1.Ikke er forpliktet til å hjelpe B.
2.Er forpliktet til ikke å krenke D sine rettigheter.
Et slikt handlingssystemsystem er dermed indirekte for tvang!
Når det er sagt så vil Nozicks «principle of justice in rectification» i praksis føre til enorme mengder av tvang og ekspropiasjon av privat eiendom, da flesteparten av den eksisterende eiendommen opprinnelig har blitt ervervet gjennom handlinger som motsrider «the principle of justice in acquisition».
Hmm.... jeg glemte visst å sette inn et spørsmål i det 4. paragrafet. Det lyder slik:
<*> ...er alle frivillige tranaskjoner rettferdige?
Uansett skrev du et ganske interessant innlegg. Keep up the good work ;)
Tusen takk for et godt innlegg Nonzchi:) Det du skriver om hadde jeg ikke kjenskap til. Jeg kan forsåvidt heller ikke se hvordan Nozicks minimale stat skal kunne rettferdigjøres med tanke på det du skriver om på slutten om krenkelse av andres rettigheter.
Dette her var utrolig bra! Jeg studerer Statsvitenskap selv og leser om nettopp dette, og jeg må si at det du skrev hjalp meg å forstå konteksten bedre. Jeg er imponert!
Bare hyggelig:)
Legg inn en kommentar
<< Home