Er skatt tyveri?
Mange på den litt for mørke høyresiden begrunner ofte meningene sine i en etisk kontekst, for eksempel at skatt er tyveri og at staten foregriper seg urettmessig på enkeltmennesker via regulering. Jeg har ikke planer om å skrive langt, men dette er en tåpelig form for argumentering jeg gjerne vil ha luket bort. Jeg er egentlig enig med libertarianerne at staten ikke har noen rett til å skattlegge eller regulere personer som ikke har godtatt dette på forhånd, men nå er nå saken den at det er ytterst få personer i Norge som ikke godtar dette. Vi har alle frivillig skrevet under på norsk statsborgerskap, og dermed, som norske statsborgere, går vi frivillig med på alle reguleringer staten måtte finne på. Dette rimer perfekt med libertarianismens ide om at alle mellommenneskelige forhold skal være basert på frivillige kontrakter. Det er ikke tvang før vi blir nektet å oppgi vårt statsborgerskap og nektet å reise herfra og heldigvis er det ingen som nektes å flytte fra Norge. Finnes det ingen libertarianerstater dere kan flykte til sier du? Vel, selv ikke etter libertarianismens målestokk er det vårt problem.
Anarchokapitalistene, den mest mørkeblå ideologien av de alle, drømmer om en verden der det ikke finnes stater og alle er frie. Her kan folk leve for seg selv om de vil, eller gå sammen å skape frivillige stater. Men er det ikke det som har skjedd? Verden i dag er fylt med frivillige stater, så anarchokapitalistene har for så vidt ingenting å mase om.
Denne feilen bygger på et misforstått syn på staten. Staten er ikke noe apparat for å fremme et bestemt etisk ideal, men et samarbeid mellom like (juridisk sett) og frie mennesker. Det finnes ikke eiendomsrett i dette samarbeidet, bare en begrenset forvaltningsrett som staten definerer.
Det finnes mange gode argumenter for lavere skatter og mindre statlig regulering, men at det er tyveri og frihetsfrarøvelse er ikke blant disse.
posted by Bjørn Th @ 2:32 p.m.
25 comments
25 Comments:
Hvis skatten kommer på over 50% er det et grovt ran.
Liker bloggen din godt unge mann. Derfor har jeg nå linket til den fra min side. Stå på.
Det er meg en stor ære Trond:) Linker til din jeg og.
Hvor skrev jeg under på at jeg ville blir norsk statsborger foresten?
Foreldrene dine ordnet det da du ble født:) I følge libertarianerne er det greit da.
"Vi har alle frivillig skrevet under på norsk statsborgerskap"
Har vi? Når?
Foreldrene våre signerer den avtalen når vi blir født, og bra er det for ellers hadde vi ikke fått bli her...
Så dersom mine foreldre skriver under på en avtale om at staten kan gjøre som den vil, så kan staten plyndre meg uten forvarsel, stjele min eiendom, og sende meg i tvangsarbeid? Hvor går grensa?
Jon, skatten er allerede på over 50 prosent.
I følge vanlig libertariansk tankegang har foreldrene rett til å underskrive avtaler som gjelder umyndige unger. Om det impliserer at dine foreldre kan selge deg som slave aner jeg ikke, det må du nesten spørre en libertarianer om.
Men jeg kan egentlig ikke se problemet. Om du ikke ønsker å være norsk statsborger er det bare å gi opp statsborgerskapet og flytte til et annet land, så slipper du å betale skatt.
Er det skatt på å skrive på denne blogen?
Det er nok ikke det nei, men det burde det være. Staten burde lese gjennom alle kommentarene og postene før de blir publisert, for så å klippe ut gode poenger og gi dem til folk uten egne meninger. Det er nemlig et problem at vi ikke har full smarthetseglatarianisme i dette landet, ingen har rett til å være smartere enn andre.
Hvis en skal følge resonnementet ditt burde en ha mulighet for å løsrive sin egen eiendom fra staten (og 'melde seg inn i' en annen, eller opprette sin egen).
Tror neppe staten hadde godtatt det, og er vel derfor strengt tatt ikke en helt frivillig kontrakt ?
Egentlig ikke. På samme måte som at man ikke har full eiendomsrett over penger har man ikke full eiendomsrett over eiendom når man har valgt å bli en del av en stat. Dersom du leier en leilighet, tror jeg ikke eieren av denne leiligheten hadde godtatt at du en dag kom å si at den var din. Men likevel blir ikke det hele mindre frivillig, for du har alltid rett til å flytte fra leiligheten.
Et eksempel for å understreke poenget mitt: Dersom man blir født i huset til en annen mann har man ikke rett til å bli der hele livet, men må forlate stedet med en gang man er gammel nok til å forstå privat eiendomsrett eller akseptere eierens vilkår for at du skal få bli.
Les mer om saken her
Interessant link, har dessverre ikke tid nå til å gå i detaljer, men en kjapp oversikt sier meg at vi kanskje har en forskjellig definisjon av frivillighet. Hvis f.eks. en forelder sier til sin unge på 6 år - gjør som jeg sier eller flytt ut. Er det egentlig frivillighet inne i bildet ? (har ungen et reelt valg?)
I følge siden du linker til har altså staten en full rett over sitt eget eiendom/territorium (se "There's no such thing as rights to govern territory!") men en privat person har ikke tilsvarende rett til sin eiendom kjøpt av staten ("... a basis for ownership boil down to 'first-come-first-served'").
Siden man i praksis har svært begrensede muligheter til å flytte (hvor mange land har fri innvandring?) og man ikke har mulighet til å opprette sin egen stat (høna-og-egget ?) - er det et reelt valg?
Jeg sier ikke at enkeltpersoner ikke kan ha full eiendomsrett over land, bare at de ikke kan ha det dersom det er en stat der fra før av. Det å kjøpe eiendom innenfor en stat på statens prinsipper, er ikke det samme som å oppdage en ny øy midt stillehavet. I sistnevnte tilfelle kan man opprette egen stat, men ikke i første.
Og jo, det er mange land i verden med fri innvandring (selv om disse vanligvis ikke er verdt å bo i). Men selv om det ikke var det så ville det heller ikke være noe problem. Selv om ingen selger akkurat den leiligheten jeg vil bo i, så har jeg ingen rett til å bo gratis i en annen for det. Dette er forklart her.
Er det noen som ikke bryr seg om det reelle så er det libertarianere. Eksempelet du nevner med ungen og foreldrene er selvfølgelig ikke noe fritt valg, men etter libertariansk definisjon så er det det, i og med at foreldrene ikke gjør annet enn å opprettholde sin eiendomsrett. Teksten var ført og fremst et forsøk på å bruke libertarianismens egne argumenter imot dem. Libertarianismen er tross alt en av de mest paradoksale ideologiene som er.
>Jeg sier ikke at enkeltpersoner ikke kan ha full eiendomsrett over land, bare at de ikke kan ha det dersom det er en stat der fra før av. Det å kjøpe eiendom innenfor en stat på statens prinsipper, er ikke det samme som å oppdage en ny øy midt stillehavet. I sistnevnte tilfelle kan man opprette egen stat, men ikke i første.
Personlig råderett over eiendom godtas altså ikke fordi eiendom i utgangspunktet dreier seg om først-til-mølla prinsippet ("first-come-first-served").
Likevel godtas først-til-mølla prinsippet (evnt. tvang) for statens eiendom/territorium ("treaty, purchase, bequeathment by the original colonies and some other states, and conquest")...
>Og jo, det er mange land i verden med fri innvandring (selv om disse vanligvis ikke er verdt å bo i).
Har du en kjapp oversikt ? (må også ha fri innvandring fra u-land, selvfølgelig)
>Men selv om det ikke var det så ville det heller ikke være noe problem. Selv om ingen selger akkurat den leiligheten jeg vil bo i, så har jeg ingen rett til å bo gratis i en annen for det. Dette er forklart her.
Du sier at jeg har inngått en frivillig kontrakt med Norge (istendenfor å tilfeldigvis bli født her). Burde jeg ikke da ha muligheten til å inngå en slik frivillig kontrakt med hvilket som helst annet land da?
>Eksempelet du nevner med ungen og foreldrene er selvfølgelig ikke noe fritt valg, men etter libertariansk definisjon så er det det, i og med at foreldrene ikke gjør annet enn å opprettholde sin eiendomsrett.
Poenget her er vel heller: Har ungen inngått en frivillig kontrakt med sine foreldre ? ("Vi har alle frivillig skrevet under på norsk statsborgerskap, og dermed, som norske statsborgere, går vi frivillig med på alle reguleringer staten måtte finne på." (forøvrig: husker ikke at den frivillige kontrakten om statsborgerskap innebar at jeg ga staten fullstendig frihet til å gjøre hva den vil (men så husker jeg ikke å ha skrevet under på noen kontrakt heller da...)))
- welch (anonymous før)
Du sier at jeg har inngått en frivillig kontrakt med Norge (istendenfor å tilfeldigvis bli født her). Burde jeg ikke da ha muligheten til å inngå en slik frivillig kontrakt med hvilket som helst annet land da?
Hei igjen. For å forklare det jeg mener vil jeg dra opp igjen den sammenlignelsen jeg hadde mellom stater og boligkollektiver. En stat er et bokollektiv som består av en større gruppe mennesker som har bestemt seg for leve sammen i et felleskap, og å dele diverse byrder og goder. For å kunne bli med i et kollektiv (stat) må man akseptere de som dette kollektivet består av sine krav. Om du ikke godtar disse kravene ser jeg ikke at jeg har noen rett til å flytte inn. Jeg kan heller ikke se at kollektivet plikter å la meg få flytte inn, dersom de ikke ønsker at jeg skal delta. Dersom jeg godtar kravene kollektivet stiller til meg for å la meg få delta, kan jeg flytte inn.
Burde jeg ikke da ha muligheten til å inngå en slik frivillig kontrakt med hvilket som helst annet land da?
Hvis ingen kollektiv tilbyr meg en kontrakt jeg godtar, har jeg heller ingen rett til å tvinge noen til å modifisere avtalen etter mine behov. Dersom jeg ikke lenger ønsker å bli med i kollektivet kan jeg nårsomhelst oppgi kontrakten, men å forvente at jeg fremdeles kan få bo inne i kollektivet blir litt drøyt.
Personlig råderett over eiendom godtas altså ikke fordi eiendom i utgangspunktet dreier seg om først-til-mølla prinsippet ("first-come-first-served").
Om du da godtar avtalen for å kunne bosette deg inne i en av disse bokollektivene jeg skisserer, må du huske på at du har godtatt i avtalen at bokollektivet er kollektiv eiendom. Om du finner et tomt bokollektiv, uten andre mennesker til stedet, kan du selvfølgelig si at det er ditt, og diktere hvordan reglene der skal være. Men som sagt, dersom du leier en leilighet, har du godtatt å leie den, ikke eie den.
Poenget her er vel heller: Har ungen inngått en frivillig kontrakt med sine foreldre? (...)
Nå synes jeg ikke sammenlignelsen barn-foreldre og stat-individ er helt god i denne sammenhengen, ei heller synes jeg den er relevant. Avtalen mellom stat og individ er en frivillig avtale mellom autonome, likeverdige parter. En slik avtale stiller krav til begge parter, og tar for gitt at begge parter vil opprettholde disse kravene. Mellom barn og foreldre kan det ikke være noen avtale, fordi barnet ikke er autonomt og selvstendig. Og selv ikke etter libertariansk standard trenger man ikke å godta at noen eier en eiendom, for at eieren skal ha rett til å tvinge deg vekk fra den.
men så husker jeg ikke å ha skrevet under på noen kontrakt heller da..
Som sagt, dine foreldre skrev under denne kontrakten for deg da du ble født. I dag godtar du denne kontrakten ved å ikke benytte deg av din mulighet til å oppheve den. Om du betviler foreldres mulighet til å inngå kontrakter for barna sine, har jeg misforstått deg, og du må si i fra.
Har du en kjapp oversikt ? (må også ha fri innvandring fra u-land, selvfølgelig)
Det var hovedsakelig u-landene jeg mente:) Jeg tror ingen vil hindre deg å flytte til Somalia om du absolutt ville. Men som sagt, det er ikke relevant.
Det vil også by på en del problemer, dersom vi skal godta at skatt er tyveri. For hva er det egentlig vi eier? I følge libertarianismen finnes det regler for hvordan man skal kunne eie noe, nemlig at man skal ha fått det, enten ved å ”blande sitt arbeid” med det, eller få det (frivillig) fra noen andre som har gjort det. Dersom ingen av disse kravene er oppfylt, er ikke eiendommen, eller objektet du eier, din. Men hvor mye av det vi eier i dag, er det som oppfyller disse kravene? Praktisk talt veldig lite.
Ta USA for eksempel, et land som fører en veldig proteksjonistisk handelspolitikk, ved å bla legge toll på import, og subsidiere egne bedrifter. Når staten subsidierer en bedrift, tar/stjeler (stryk det som ikke passer) den penger fra skattebetalerne, og gir disse pengene til bedriften. Bedriften bruker da disse pengene, som den, i følge deg, ikke eier, og bruker det til videre utvikling. Da er det altså en del av bedriften som bedriften selv ikke eier. Problemet er at dette har foregått ganske lenge, og det vil bli umulig å si hva av en bedrift, bedriften eier selv, og hvilke deler av den som er basert på ”stjålne” penger. Eneste etisk riktig løsning vil i så fall bli å nedlegge hele bedriften.
(Dette poenget var hentet fra en av kommentarene til posten jeg skrev om Rawls)
(beklager at jeg er litt sporadisk innom)
Jeg mener at eksempelet foreldre-barn er svært aktuelt, fordi i begge tilfeller er den ene parten klart sterkere enn den andre. Staten (og foreldrene) har 'bukta og begge endene' i og med at den kan bestemme sine egne regler (og har monopol på vold).
>Jeg kan heller ikke se at kollektivet plikter å la meg få flytte inn, dersom de ikke ønsker at jeg skal delta. Dersom jeg godtar kravene kollektivet stiller til meg for å la meg få delta, kan jeg flytte inn.
Det var nettopp poenget mitt; hvis vi var 'autonome, likeverdige parter' så burde jeg ha fri rett til å flytte hvor som helst så lenge jeg støttet 'kravene' i det aktuelle landet. Situasjonen i dag er ikke er slik (spesielt ikke for personer som kommer fra u-land, som var grunnen til at jeg nevnte det spesielt), og dermed har en ikke noe reelt valg (jfr. foreldre og barn).
> Om du finner et tomt bokollektiv, uten andre mennesker til stedet, kan du selvfølgelig si at det er ditt, og diktere hvordan reglene der skal være. Men som sagt, dersom du leier en leilighet, har du godtatt å leie den, ikke eie den.
Jo da, men hvorfor har staten rett til å nekte meg å løsrive min eiendom som er kjøpt av staten ? (argumentet var at staten eide eiendommen pga. first-come-first-served (eller kjøpt/tatt fra andre stater som eier den av samme prinsipp), men at dette prinsippet ikke gjaldt for eiendom privatpersoner hadde kjøpt av staten). Dermed (bl.a.) finnes det ikke noen libertansk stat, fordi man i praksis ikke har sjansen til å opprette en.
- welch
>I følge libertarimen finnes det regler for hvordan man skal kunne eie noe, nemlig at man skal ha fått det, enten ved å ”blande sitt arbeid” med det, eller få det (frivillig) fra noen andre som har gjort det. Dersom ingen av disse kravene er oppfylt, er ikke eiendommen, eller objektet du eier, din. Men hvor mye av det vi eier i dag, er det som oppfyller disse kravene? Praktisk talt veldig lite.
Hvem eier det ellers? Staten (hvorfor?) ?
>Ta USA for eksempel, et land som fører en veldig proteksjonistisk handelspolitikk, ved å bla legge toll på import, og subsidiere egne bedrifter. Når staten subsidierer en bedrift, tar/stjeler (stryk det som ikke passer) den penger fra skattebetalerne, og gir disse pengene til bedriften. Bedriften bruker da disse pengene, som den, i følge deg, ikke eier, og bruker det til videre utvikling.
Kunne du ikke heller ha vist til Norge og handel med landbruksvarer ? :) Nå trodde jeg ikke at tollmurer var en del av den libertanske agenda da, og disse bedriftene burde vel i prinsippet heller åpnes for konkurranse. Hvis en skal bruke det argumentet er vel spørsmålet heller hvorfor en da kan skattelegge en servicebedrift (f.eks. en frisør) ?
- welch
Beklager at jeg ikke har fått svart på en stund.
Jeg tror jeg forstår hva du mener litt bedre nå, men jeg tror ikke du har tatt hovedpoenget mitt; nemlig at statsborgerne har et absolutt eierskap over staten. Akkurat som du eier huset ditt og kan bestemme hvem som kan komme inn, så eier staten landområdet som i dette tilfellet heter Norge. Om vi da følger logikken du nevner, så bør alle som vil kunne komme inn i huset ditt dersom de godtar kravene du har har.
Enten det, eller så er det jeg som har misforstått.
kommer forhåpentligvis med mer svar snart.
bigmouthfuls.com
jrmovies.com
plumper69.com
free access
bigfreesex.com
sexnemo.com
welivetogether.com
hornyduck.com
youngerbabes.com
wowvids.com
"(...) jeg tror ikke du har tatt hovedpoenget mitt; nemlig at statsborgerne har et absolutt eierskap over staten. Akkurat som du eier huset ditt og kan bestemme hvem som kan komme inn, så eier staten landområdet som i dette tilfellet heter Norge"
Takk, nå forstår jeg at du er mentalt tilbakestående. Du har her servert en begrunnelse for eierskap hvor den påståtte eieren mangler relasjon til det eide. Mer enn 90% av Norge er urørt, uopparbeidet mark, og dette området er det du gjør krav på i Statens navn, kun ved bruk av et pennestrøk. Denne åndsvake eierettsforståelse er det du så rettferdiggjør ved en analogi til det å eie et hus, hvor det virkelig er en svært nær forbindelse mellom eieren og det eide.
Bjørn, du er en forbanna, kompolett IDIOT. Hjernen din virker ikke! Du er rett og slett åndelig svak: Åndssvak.
om du er villig til å diskutere det kan du jo utdype ditt syn litt nærmere?
Legg inn en kommentar
<< Home