Bør ikke kommunister stemme blått?

Jeg kom over dette morsomme, dog meget gode poenget for en del tid til bake: I følge Marx må staten gå gjennom flere faser før den kan inntre den endelige, sosialistiske fasen der all uenighet har opphørt. Den første fasen er den føydale, og den andre er den kapitalistiske. Disse faseovergangene er en historisk nødvendighet, en naturlov som man ikke kan omgå eller gjøre noe med. En sosialistisk stat kan ikke oppnås uten å først ha passert disse fasene, noe Sovjet er et eksempel på. Her forsøkte Lenin å hoppe over den kapitalistiske fasen, noe kommunister flest anser som årsaken til at det gikk som det gikk og at Sovjet aldri ble noen ordentlig kommunistisk stat. Det kan jeg for så vidt si meg enig i, men hva med Norge? Må ikke vi også passere den kapitalistiske fasen før vi kan bli en reel kommunistisk stat? Kommunistene kan si hva de vil, men det er lite som tyder på at vi er ferdig med denne fasen ennå, og like lite som tyder på at vi noen gang kommer til å bli det. Er noen av sykdomstegne Marx nevnte som karakteriserte at kapitalsimen var ferdig (overproduksjonskrisen), fremtredende i Norge? Er forskjellen mellom fattig og rik så stor at det ikke er til å leve med? Er vesten preget av nattvekterstater eller sosialdemokratier? Ligger all makt på så få hender at demokratiet er hjelpeløst? Tror ikke det, og det kommer aldri til å skje så lenge sosialistene jobber for å motarbeide kapitalismens slutt, og dermed motarbeider selve kommunismen. Marx selv hevdet for over 100 år siden at kapitalsimen hadde utspilt sin historiske rolle, uten at så mye har skjedd i løpet av den tid. Men bør ikke da kommunistene ut i gatene og kjempe for mer kapitalisme og frihandel? Hvordan kan sosialistene nok en gang kjempe mot historiens nødvendighet?

Det er viktig for at revolusjonen kan bli vellykket at de store folkemassene står samlet mot maktapparatet. Men arbeiderklassen står ikke sammen i dag, veldig mange av dem stemmer for eksempel FRP. Slik jeg tolker Marx skulle dette problemet løses av seg selv, fordi kapitalsimen medfører at mer og mer makt blir liggende på færre og færre hender. (Lenin løste dette problemet ved å innføre kommunistpartiet som hele folkets hjerne, og forby all selvstendig tenking og opposisjonelle organisasjoner.) Dette fører til at flere og flere blir fattige, og når denne mengden av fattige er stor nok tipper det hele over og det blir revolusjon. Fullt mulig det, men dagens sosialister motarbeider denne effekten.
Men hvor gikk det hele feil? Jeg tror feilen ligger i demokratiet, som Marx ikke hadde forutsett. Demokratiet fører til en evigvarende og meget sunn balanse mellom høyre og venstre, og fører til at ingen, verken flertallet eller de pengesterke får for mye makt. Like greit det, for er det noe jeg ikke vil ha så er det revolusjon eller nattvekterstat. Sosialismen i sin nåværende form, så lenge vi har demokrati, er ufarlig for kapitalismen.