Nasjonalsosialisme; sosialistisk eller kapitalistisk?

Begrepet høyreekstrem er et uttrykk som ofte knyttes til nynazistiske grupperinger, noe som betyr at disse gruppene tilsynelatende tilhører ytterste høyre fløy. Dette er noe de til høyre kritiserer sterkt, og hevder i mot at nazismen kan plasseres til venstre. Å frata seg ansvar for nasjonalsosialismen synes å være viktig for begge grupper, men hvem har rett. Både og, vil jeg si.
Dersom man setter seg inn i hvordan nazityskland var organisert, ser man tydelig at de sosialistiske trekkene står sterkt. Ikke bare hyllet nazistene seg selv som de egentlige, virkelige sosialister, kontra bolsjevistene i Russland, og de fleste fascistene var tidligere sosialister (Mussolini var for eksempel tidligere medlem av det Italienske kommunistparti). Også navnene bærer preg av sosialsime; ”nasjonalsosialisme” kalte Hitler sin politikk, og partiet hans var ”Det Tyske Nasjonalistiske Arbeiderparti”. Hvis man leser i partiets manifest, som for øvrig lyser av mørkerød retorikk, vil man se at målet for Hitler var et velfungerende sosialdemokrati. Samfunnet skulle sørge for likhet for alle sine ariske borgere. Blant annet punkt 13 (We demand the nationalization of all trusts) og punkt 18 (We demand that ruthless war be waged against those who work to the injury of the common welfare), blant mye annet, høres ikke spesielt kapitalistisk ut. Jeg tror sosialister vil kunne si seg enig i flere punkter enn kapitalister.
”For sosialistene er hvert enkelt menneske et redskap for samfunnet, og kan ofres dersom dette er nødvendig. For kapitalistene er hvert enkelt menneske et mål i seg selv”. Dette kan man ofte høre av kapitalister som opplyser om hva som er sosialismens grunnstein: kollektivitismen. Det har nå heller aldri vært noen hemmelighet nazismen hadde tydelige kollektivitistiske faktorer. Her var det rasen som sto i sentrum, ikke individet. Hver enkelt tysker skulle gjøre sin plikt for samfunnet og glemme sine individuelle drømmer og mål. ” COMMON GOOD BEFORE INDIVIDUAL GOOD” står det med store bokstaver i nevnte manifest.

Men hvorfor blir nasjonalsosialismen plassert på høyre side da?, kan man spørre. Jeg har funnet to svar. Det første har å gjøre med hvem som støttet Hitler, og det var vanligvis de borgelige. Mange på høyresiden så på Hitler som en nødvendig motvekt mot den aggressive og imperialistiske kommunismen. Dette er nok sant, for uten Hitler hadde det vært meget mulig at Stalin hadde invadert Vesteuropa. Valget sto derfor mellom Hitler og Stalin, mange valgte da Hitler fordi han var noe mer moderat enn Stalin.
Det andre svaret jeg har funnet har å gjøre med den konservative ideologien nazityskland var preget av. Nasjonalisme og andre konservative ideer finner vi vanligvis på høyresiden. Og hva er da viktigst, ideologi eller det praktiske. Det er ingen tvil om hvilken av disse to som gjorde nasjonalsosialismen ekstrem (eller, det praktiske hadde her også en viss betydning men i mindre grad enn det ideologiske). Når dagens nynazister demonstrer, er det et sosialistisk samfunn de demonstrerer for eller er det for et konservativt verdisyn?
Kollektivitisme er også et begrep som kan beskrive konservativitsime, men ikke på langt nær så ekstremt som i sosialsimen. Nå må det også sies at det også finnes liberalistiske kapitalister.

Min konklusjon blir da at nasjonalsosialismen var en stor, stygg og sosialistisk maskin med et drivstoff av konservative, kapitalistiske ideer.

Dommedag er avlyst.

Da alles gode venn og yndlingspolitiker, Kristin Halvorsen ble finansminister så alt helt svart ut. Etter et par hendelser i valgkampen, nærmere bestemt feilberegning av kostnader ved skolemat og litt annet, fikk vi ikke akkurat noe inntrykk av henne som et finansgeni. Med litt deduksjon kan de fleste derfor komme frem til at det kan være en tabbe å plassere henne øverst i finansdepartementet. Likevel kan jeg komme med den gode nyheten at det ikke er noe å frykte likevel, fordi Unge Høyre har tatt saken i egne hender. De har nemlig sendt henne en kalkulator i posten, og på den måten reddet den nasjonale økonomien.

Mange takk til Unge Høyre altså. Ellers vil jeg ønske den nye regjeringen lykke til på reisen mot valgnederlag i 2009.

Da er vi i opposisjon!

Det mest utenkelige har skjedd med vårt kjære hjemland: radikale sosialsiter har ved bruk av høyst udemokratiske virkemidler overtatt makten. Som i alle sosialistiske regimer er det alltid opposisjonen som får det verst , men dersom noen tror vi er slått av den grunn tar de feil! Selv om sosialistene forbyr våre partier og sender oss til Sibir skal vi fortsette kampen fra skyggene og ødelegge regimet fra innsiden!

Vi kommer tilbake! Frihet, kjærlighet, kapitalisme!

Reklame

Reklame i skolebøker er en god ide, for da blir bøkene billigere. 450 for en liten bok er latterlig mye og man skulle tro at muligheter for å halvere denne prisen burde verdsettes, men neida! Hver gang det er snakk om reklame i skolebøkene begynner sosialisthylekoret med advarsler om sosialt apartheid og dommedag. Tidligere har jeg alltid funnet denne oppførselen litt merkelig, men jeg tror nå jeg har funnet årsaken.
I samfunnslæretimene har vi nå om samfunnets påvirkning av individet, og i et kapittel blir det fremstilt to forklaringer om hvorfor mennesker begår kriminalitet. Den ene kalles samfunnsmodellen, og forteller at det er forhold i samfunnet som fremmer kriminalitet, for eksempel dårlig oppvekstmiljø og fattigdom. Den andre var kalt individmodellen, den sier at vi har fri vilje og at kriminalitet kommer av dårlig moral. Enkle forklaringer til tross, det er en lysende ideologisk forskjell mellom de to forklaringene. Den første representer sosialismens tro på at mennesket ene og alene er et produkt av samfunnet, med mindre evne til å se tingene i perspektiv og reflektere uavhengig av ting. Den andre viser til kapitalismens syn på mennesket som et vesen med fri vilje, totalt upåvirket av sine omgivelser og derfor moralsk ansvarlig for alt vi måtte finne på. Vi kan derfor si det sånn at kapitalistene tror vi ikke blir påvirket av reklame, mens sosialistene tror vi blir det, og når man da ser på hvordan reklamen er i dag er det ikke rart at sosialistene er redde for å bli påvirket av den.
Nå har ikke jeg noen forslag om hvordan vi kan hjelpe sosialistene, og jeg har akkurat nå ingen gode argumenter for fri vilje (selv om jeg med hånda på hjertet kan si at jeg er totalt upåvirket av reklame!), men nå var denne posten mest ment for å opplyse om problemet.

Vedrørende min ideologi

Akkurat nå leser jeg boka ”Atlas Shrugged” av Ayn Rand, og for de som ikke har hørt om denne boka kan jeg si at den er for libertarianerne det Kapitalen (av Marx) er for kommunistene. I denne boka beskrives hvordan det er resurssterke enkeltmennesker som driver samfunnet fremover, og hvordan det ”sosialistiske parasittsamfunnet” går under fordi folk ikke innser hvor mye de trenger disse enkeltmenneskene. Det hele er ment som en hyllest til individet og kapitalismen. Nå har det seg slik at jeg egentlig burde ha lest denne boka for lenge siden, da jeg fremdeles var libertarianer. Spørsmålet er da hvorfor jeg ikke er libertarianer lenger, og det er det jeg vil forklare i denne posten.
Det hele dreier seg om et misforstått syn på politikkens natur. Først hadde jeg den oppfatning at statens oppgave var å legge grunnlaget for et etisk riktig samfunn, og at det siste man burde gjøre i politikken var å bryte de etiske regler. De etiske regler for meg på den tiden, og er fremdeles for så vidt, var de naturgitte rettighetene formulert av John Locke (se posten om kapitalistisk ideologi). Kort fortalt innebærer de at skatt og demokrati er uetisk. Det problematiske var at jeg nektet å tro at dette samfunnet ville fungere tilfredsstillende for folk flest. Det må også sies at jeg på denne tiden hadde et ideologisk, og ikke praktisk tilnærming av alt som hadde med politikk å gjøre. (jeg husker at jeg en kveld ble sosialist fordi jeg kom på at jeg alltid hadde vært en stor tilhenger av Hobbes’ menneskesyn, noe jeg ikke klarte å forene med min tro på at kapitalisme forutsetter at menneske fra naturens side er godt. Det hele endte med at jeg neste morgen byttet menneskesyn og ble libertarianer igjen).

Jeg husker egentlig ikke helt hvordan det har seg at jeg byttet politisk ståsted, men jeg tror det har noe å gjøre med at jeg fikk satt meg litt mer inn i hvordan samfunnet fungerer, og at jeg oppdaget at kapitalismen også hadde praktiske fordeler. Det jeg nå mener er at politikk absolutt ikke har noe med etikk å gjøre, men i stedet er ment for å skulle skape et stabilt samfunn som sikrer en viss levestandard for alle. Et samfunn med en stor andel fattige og en liten andel rike kan fort utvikle seg til kaos, og vil derfor ikke være stabilt. For å oppnå dette samfunnet kan staten blåse lang vei i alt som kalles etikk (selv om dette selvfølgelig bare er hensiktsmessig til en viss grad.)

Men for all del, jeg er fremdeles kapitalist! Jeg tror fremdeles på økonomi som et slags levende organisme som bare kan oppnå sitt fulle potensialet ved fri utfoldelse, og at alt av skatter og reguleringer virker nedbrytende på økonomien. Jeg tror fremdels at jo mer penger folk kan få fra staten, jo mindre vil de jobbe. Men jeg ser også hvor viktig offentlig regulering av næringslivet er for å sikre et stabilt samfunn. For de som lurer (selv om jeg tror det er få som gjør det etter dette skolevalget), så stemmer jeg Høyre. Jeg kan slutte med et fint sitat:

”Never let your sense of morals prevent you from doing what is right.” - Isaac Asimov.