søndag, september 03, 2006

Grunnlaget for naturgitte rettigheter.

Her har jeg skrevet en tekst om liberalsimens syn på naturgitte rettigheter, det vil si retten til liv, eiendom og alt det der. Jeg har skrevet litt om hvordan naturgitte rettigheter bør begrunnes, og hva to ultraliberale tenkere, og en sentrumsliberal (nemlig meg) har ment om saken. Og såklart, hvorfor de tar feil og jeg har rett.
Jeg har prøvd å skrive om temaet mange ganger, og publiserer nå teksten jeg er mest fornøyd med.


Mange argumenter for naturgitte rettigheter med at de er selvsagte eller naturgitte. Kanskje det, men det er egentlig ikke noe argument. Vi er frie vesener, og vi kan selv velge hva slags etikk vi vil legge til grunn for samfunnet vårt, uansett hva diverse guder måtte mene om saken.
I seg selv eksisterer ikke de naturgitte rettighetene heller, det er ingen årsaksforhold i virkeligheten vi kan peke på for å legetimere dem. Derfor er disse rettighetene først og fremst en metafysisk teori. Men at teorien er metafysisk betyr på ingen måte at den er meningsløs, for metafysiske teorier får sin mening ut fra hvor potensielle de er. Ta ideen om at virkeligheten er lovmessig som et eksempel; det er ingen som kan bevise at tingene vi ser rundt oss følger fysiske lover, eller at etter en årsak, kommer alltid en virkning. Det har stemt inntil videre, men ingen kan bevise at det alltid kommer til å være sånn. Likevel har troen på virkelighetens lovmessighet vist seg å være særdeles potensiell, i og med at all vitenskap vi i dag besitter, er fundamentert på det.
Om vi da skal kunne grunngi de naturgitte rettighetene, må vi bevise at de har et potensial. Vi må kunne knytte dem til årsaksforhold i virkeligheten, og kunne si at det bør være slik. Ayn Rand gjorde et hederlig forsøk på dette. Hun mente at det alle mennesker traktet etter, er å opprettholde sitt eget liv. For å oppnå liv, må vi bruke vår, etter hennes mening, frie vilje til å handle. Det at andre begrenser utfoldelsen av denne viljen virker dermed direkte drepende. Vi trenger da friheten til å handle i samsvar med egne vurderinger for å kunne oppnå liv. Det eneste samfunnet som tillater dette er det libertarianske, ultrakapitalistiske samfunnet, hvor det ikke er noen formyndende stat, eller andre som hersker urettmessig over andre. Dette samfunnet vil, etter hennes mening gi folk liv.

En annen stor liberal teoretiker, som i likhet med Rand er litt for høyrevridd for min smak, er Robert Nozick. Han har blant annet skrevet boka Anarchy, State and Utopia hvor han kritiserer Rawls, og er/var professor ved Harvard. Nozick grunnlegger sin liberalisme i Immanuel Kants ide om at intet menneske skal være et middel for et annet. Jeg vil ikke ta meg tid til å forklare hvordan Kant begrunner dette (selv om det høres nesten litt selvfølgelig ut), men så det er sagt, tolket han ikke selv den ideen like bokstavelig som Nozick. Dette betyr at en stat som krever inn skatter om omfordeler er moralsk forkastelig. Nozick hevder også at ingen inngrep i enkeltmenneskers frihet, kan rettferdiggjøres på grunn av de positive konsekvensene de har for samfunnet. Det er fordi de ikke finnes noe samfunn, bare en gruppe enkeltindivider som lever sammen.

Disse to tenkerne har laget disse begrunnelsene for å rettferdiggjøre det libertarianske samfunn. Men teoriene deres er, etter min mening langt fra gode nok. Resonnementet til Rand er veldig fint, men det er en del feil. For eksempel er det liten tvil om at folk ville dødd som fluer i dette samfunnet hun ønsker seg, uansett hvor vakkert hun beskriver det, i motsetning til vårt sosialdemokrati, noe som betyr at det ikke blir så veldig mye liv der likevel. Av historien kan vi se at de samfunnene som har fulgt disse ideene nærmest har bare gitt fattigdom og større klasseforskjeller som resultat. Samfunnet fungerer dermed mot sin egen virkning. Rands samfunn er heller ikke veldig fritt, med hensyn til det jeg skrev om i posten ”Om Friheten”. Og Rands argumenter for at vi har fri vilje er heller ikke overbevisende.
Når det gjelder Nozick, så er jeg overbevist om at en stat som regulerer er nødvendig, nettopp for at ingen mennesker skal bli et middel for et annet. For å begrunne den påstanden, henviser jeg igjen til innlegget ”om friheten”. Det er ingen tvil om at lavtlønnede tekstilarbeidere i Asia bare er midler for fabrikkeierne, men at Nozicks samfunn godtar at dette skjer. Jeg tror i det hele tatt at det er vanskelig å danne et samfunn, hvor alle våre handlinger påvirker og har konsekvenser for andre, uten at noen kan sies å på en eller annen måte være midler for andre.

Og hvordan begrunner jeg min tro på naturgitte rettigheter? Jeg tror på samfunnskontrakten, og at kontraktsamfunnet er det samfunnet som flest mennesker tjenere på å leve i. Men mitt poeng er at troen på naturgitte rettigheter er en forutsetning for at samfunnskontrakten har mening. Vi kan ikke inngå forpliktende avtaler med mennesker vi ikke tror har retten til å inngå slike avtaler. Dette betyr, i motsetning til konklusjonene til Rand og Nozick, at de naturgitte rettighetene ikke rettferdiggjør et samfunn uten skatt eller statlig påvirkning. Ikke bare rettferdiggjør det samfunnskontrakten, det gir også et grunnleggende positivt menneskesyn.

14 Comments:

At mandag, september 04, 2006 8:16:00 p.m., Blogger Nicolas said...

Leste en liten bok av Noam Chomsky i sommer som jeg ikke husker navnet på (de har den ikke på Amazon heller, ser jeg nå), men der påpeker Chomsky - som jo selv er langt ut på venstresiden iom at han er selværklært anarkist - at de som lanserte liberalismen på 1800-tallet og før det igjen var mot maktmisbruk.

Hvem misbruker makten? De som har makten - og på den tiden var det statene. Det Chomsky påpeker (som jeg synes var litt morsomt) er at de store selskapene også har makt over oss - vi kan ikke kjøpe hva vi vil, kun det som tilbys etc. Etter Chomskys mening ville de store liberalistene nok vært enig med ham i at anarkisme er det beste (ingen stor stat, ingen private selskaper, kun små kommuner uten overkommunal styring).

Personlig er jeg sosialdemokrat og, som du også later til å være, godt fornøyd med samfunnsmodellen her i landet :) Ingenting er så bra som å reise, for da føler jeg meg bare superheldig for å bo i et såpass OK land som Norge.

 
At tirsdag, september 05, 2006 8:19:00 p.m., Blogger Morten Magelssen said...

"I seg selv eksisterer ikke de naturgitte rettighetene heller (...) Derfor er disse rettighetene først og fremst en metafysisk teori."

Dette er ikke riktig begrepsbruk, for metafysikk er læren om hva som finnes.

"Men mitt poeng er at troen på naturgitte rettigheter er en forutsetning for at samfunnskontrakten har mening."

Hvis de naturgitte rettigheter ikke finnes, gir det heller ikke mening å tro på dem. Det du derimot kan hevde, er at om rettighetene ikke finnes, må de finnes opp; de må vedtas ved menneskers konsensus, som såkalt "positiv lov" (i motsetning til "naturlig lov", som jeg tror på, at rettighetene VIRKELIG finnes (at de er metafysiske realiteter)).

Hvis du har lyst, kan du lese denne. Jeg diskuterer gjerne temaet videre.

 
At tirsdag, september 05, 2006 8:53:00 p.m., Blogger Bjørn Th said...

Nicholas:
Chomsky har rett i at bedrifter har reel makt over oss, akkurat slik som staten. Merkelig nok er det mange liberale litt for langt ut på høyresiden, som ikke fatter akkurat det. Men slik jeg ser det er begrensing av privateide bedrifters makt en naturlig del av liberalismen. Jeg tror også at mange mindre enheter hadde vært et ideal for å forhindre for mye opphoping av makt, men jeg vet ikke hvor stabil den formen hadde vært i lengden.

Kommer med svar til Morten snart,

 
At onsdag, september 06, 2006 8:21:00 p.m., Blogger Bjørn Th said...

Poenget mitt var at det finnes regler og metoder for å oppnå et godt samfunn, og at eneste grunn til at vi skal følge disse reglene, er at de nettop gir oss det samfunnet vi vil ha. Jeg ser ingen andre grunner til å følge etiske normer og regler enn akkurat det. Samme om menneskerettighetene er hellige eller selvinnlysende, det er i seg selv ingen grunn til å følge dem.

Når du nevner "naturlige lover" får jeg et inntrykk at det er lover vi følger bare for å følge dem, uten at de har noen verdi i seg selv. Om du kunne korrektere med der eller beskrive hva som menes med "naturlige lover" litt nærmere hadde det vært fint.

 
At torsdag, september 07, 2006 12:24:00 a.m., Blogger Nicolas said...

Det blir jo akkurat like teit (for å bruke et godt norsk ord) å begrunne menneskerettighetene som "self-evident" som å si at de moralske reglene er slik FORDI vi har en gud som er, ja, self-evident? Forklaringen når ett trinn lenger - men ikke mer enn det - og er derfor en akkurat like dårlig forklaring.

Godtar man fordi-det-er-sånn-forklaringer på at Gud finnes (som jo er nødvendig da det per definisjon dreier seg om tro) må man vel også kunne godta dårlige fordi-det-er-sånn-forklaringer om at menneskerettigheter er bra.

Forøvrig burde det være irrelevant om teksten er skrevet av jøder, greske teltmakere eller diplomater rett etter andre verdenskrig.

 
At torsdag, september 07, 2006 9:58:00 p.m., Blogger Morten Magelssen said...

Bjørn, hva hvis et land ser at det kan oppnå en fordel ved å bryte menneskerettighetene - la oss for eksempel si at USA ved å torturere en fange kunne få opplysninger som gjorde at de kunne avsette styrerne i Iran - og at de var sikre på at bruken av tortur ikke ville bli oppdaget; hvorfor burde de (etter ditt syn) likevel avstå fra tortur? Med andre ord, bør man bøye seg for menneskerettighetene også når det fører til ulemper for en selv, på kort og lang sikt?

Når det gjelder den naturlige lov, gir "filosofen" i denne teksten en innføring (4. og 5. avsnitt).

Nicolas, om menneskerettighetene (og moralske regler som sådan) eksisterer eller ei er så langt fra likegyldig som noe kan få blitt. Hvis de eksisterer, hvis det er sant at jeg har rett til å leve, er det galt av deg å drepe meg. Hvis jeg ikke har en slik rett, eller hvis denne retten bare hviler på samfunnets konsensus (slik som dagens menneskerettigheter), blir spørsmålet hvorfor bør jeg (bør i etisk forstand) respektere andres rettigheter meget vanskelig å besvare (prøv).

 
At fredag, september 08, 2006 3:27:00 p.m., Blogger Nicolas said...

Hvis jeg ikke har en slik rett, eller hvis denne retten bare hviler på samfunnets konsensus (slik som dagens menneskerettigheter), blir spørsmålet hvorfor bør jeg (bør i etisk forstand) respektere andres rettigheter meget vanskelig å besvare (prøv).

Du bør respektere andres rettigheter fordi du ønsker at andre skal respektere dine rettigheter - ingen vil respektere at du lager en regel som gjelder alle untatt deg selv. Jeg brukte kanskje ikke nok fancy etikk-ord, men hvor komplisert vil du ha det?

Eller: Andre mennesker er vesener som føler smerte, og du vet av egen erfaring at du selv ikke liker smerte. Fordi det å påføre andre mennesker smerte (som du vet er ubehagelig for dem) i lengden fører til at du selv blir påført smerte (de vil søke å forhindre denne smerten og vi mennesker kan nemlig sette oss inn i andres situasjon), bør vi søke å minimere mengden smerte utført mot oss ved å respektere andres "rettigheter" - her er "rettigheter" en slags minstekrav for hva vi regner med folk vil være fornøyde med.

 
At fredag, september 08, 2006 9:06:00 p.m., Blogger Bjørn Th said...

Jeg tror ikke jeg ville ha vært i stand til å utføre eller beordre torturen med min samvittighet. Likevel, dersom denne hanlingen helt klart hadde gjort verden til et bedre sted og dersom vi var helt sikre på at folket i Iran hadde fått mye mer frie og meningsfulle liv, burde den egentlig gjennomføres. Smerten vi påfører denne mannen blir langt lavere enn den smerten vi påfører det Iranske folk dersom vi lar være.

Men det spørsmålet kan snus på hodet. Dersom drapet på en mann ville ha reddet livet til en million, ville du da synes det var verdt det? jeg tror alle ville ha ofret sin etikk, dersom resultatet av å følge den ville vært så groteskt mye værre enn å bryte med den.

Jeg kan tilføye til Nicolas' siste kommentar, at egennytten av altruistisk fremferd er matematisk bevist. Bare les "The Selfish Gene":)

 
At fredag, september 08, 2006 10:22:00 p.m., Blogger Morten Magelssen said...

Nicolas, det jeg ønsker meg i enhver debatt er at: a) Argumentene er logiske og tydelige, og begrepene entydige; og b) at et teknisk begrep, når det tas i bruk, brukes i tråd med definisjonen.

Du skriver: ”Du bør respektere andres rettigheter fordi du ønsker at andre skal respektere dine rettigheter - ingen vil respektere at du lager en regel som gjelder alle unntatt deg selv.” Jeg er enig, men hva vil du si til en situasjon der jeg stjeler fra en annen for egen vinning – og vet at jeg ikke vil bli oppdaget – og at mitt rykte tross tyveriet forblir plettfritt? Er dette tyveriet galt, og i så fall hvorfor?

Bjørn, utfordringen over går til deg også. Ut fra det du skriver virker det som du synes det er greit at noen uskyldige ofres for fellesskapet – stemmer det? I så fall stikker ikke all praten om menneskers rettigheter så dypt.

 
At fredag, september 08, 2006 11:38:00 p.m., Blogger Bjørn Th said...

Dersom det å følge menneskerettighetene ville medføre at verden ble et vondt sted, ville jeg ha forkastet dem og erklært dem for verdiløse. Det er heldigvis slik at jeg ikke tror det er tilfelle, så jeg velger å tro på dem. Dersom jeg visste at det å ikke ofre uskyldige ville garantert ville skapt mye vondt i verden ville det ha vært rett å gjøre det, selv om det må sies at jeg ikke vile ha vært i stand til å utføre en slik handling. Jeg tror det å ofre enkeltindivider ikke løser noe (slike idealiserte tilfeller som du nevner ville umulig kunne oppstå i virkeligheten), og jeg tror at sosialliberalismen vil føre oss til den verden med minst lidelse. Derfor følger jeg den.

Jeg ser ikke noe galt i tro på menneskrettighetene fordi de vil skape menneskeverd, men den begrunnelsen medfører også at vi ikke kan tro på dem dersom de ikke skaper menneskeverd.

Jeg tror alle mennesker har en egenskap til å vite hvilken gjerninger som gjør godt, og jeg mener man bør følge den egenskapen, ikke virkelighetsfjærne idealer.

Er ikke idealene veiledere til å omdanne verden til slik vi ønsker den skal være, eller følger vi bare idealene for deres egen skyld?

Jeg vil veldig gjerne svare på utfordringen din og utdype svaret mitt, men jeg har liten tid og reiser til Tsjekkia i morgen.

 
At tirsdag, september 12, 2006 8:41:00 a.m., Blogger Nicolas said...

Du skriver: ”Du bør respektere andres rettigheter fordi du ønsker at andre skal respektere dine rettigheter - ingen vil respektere at du lager en regel som gjelder alle unntatt deg selv.” Jeg er enig, men hva vil du si til en situasjon der jeg stjeler fra en annen for egen vinning – og vet at jeg ikke vil bli oppdaget – og at mitt rykte tross tyveriet forblir plettfritt? Er dette tyveriet galt, og i så fall hvorfor?

Jeg ser ikke helt problemstillingen - selvfølgelig kan man ikke stjele fra noen andre for egen vinning (med mindre man har en veldig, veldig god grunn selvsagt). Merk at man ikke uten å vite alle omstendighetene ikke kan si helt sikkert om en handling var "gal" eller "riktig".

Det blir ikke galt fordi andre vet om det, det er galt fordi samfunnet ville kollapset om alle gjorde det samme. Av nettopp samme grunn godtar vi ikke at enkeltpersoner ofres, ettersom ikke alle mennesker ville godta en lov som gjorde det mulig å ofre dem. Forøvrig kommer det sannsynligvis en post om akkurat dette emnet på Ars Ethica i løpet av de neste dagene, følg med der og kom gjerne med input :)

Jeg skjønner at dette kanskje virker meningsløst om det ikke er noen Storebro som ser deg og følger med om det du gjør er rett eller ei, men selv ser jeg i hvert fall verdien av å oppføre meg "godt" uavhengig av om noen ser meg over skulderen.

 
At torsdag, desember 07, 2006 9:30:00 a.m., Blogger Bjørn Th said...

Er ikke helt enig der. Vi kan sammenligne det med spillet monopol: vi flytter brikkene rundt best av diverse regler, men reglene finnes jo egentlig ikke, så da kan vi egentlig bare spille som vi vil? Joda, reglene finnes ikke fysisk (i likhet med de naturgitte lovene) og vi trenger ikke å følge dem, men vi alle hadde hatt mye mer glede igjen av en runde monopol dersom spillerne fulgte (samme) regler. Det samme er det med samfunnet, det finnes ingen lovmessighet som gjør at vi må følge lovene, men vi alle tjener på å gjøre det. Med min begrunnelse for de naturgite rettighetene så har jeg forsøkt å legge til en slags "regel" for samfunnet, som vi tjener på å følge. De naturgitte rettighetene er bare noe vi tror på fordi vi kan basere et bra samfunn på dem, så de har mere med samfunnet å gjøre enn metafysikk, for ås i det sånn.
Det som gir oss rett til å eie noe er bare andres godkjennelse av at du eier den og at de ikke vil røre den.

 
At mandag, desember 11, 2006 3:19:00 p.m., Blogger Bjørn Th said...

Om naturgitte rettigheter:
Ok, jeg forstår det sånn at det er retorikken du ikke liker, og der kan du forsåvidt ha rett. Men jeg bruker betegnelsen "naturgitt rett" fordi det er den betegnelsen som er blitt brukt om slike temaer opp gjennom historien, og fordi det da blir enklere enn å lage en ny betegnelse.

Men jeg synes det likevel kan være greit å bruke betegneslen "naturgitt lov" om det der. Ta setningen "summen av alle vinklene i en trekant er lik 180 grader". Er det en naturgitt lov? Jeg vil svare ja. Den setningen kan da sammenlignes med svaret mitt på spørsmålet "hvordan bør vi ordne samfunnet for at vi får det best mulig". Det er et svar på det spørsmålet, og det svaret finnes uavhengig av noe annet.


Om din bekymring for katta di og dens rettigheter.
Årsaken til at jeg ikke har svart på det spørsmålet ennå, er at det er ganske vanskelig.

Jeg har hørt flere svar på det. Den religiøse begrunnelsen har du sikkert hørt; nemlig at mennesket er mer verdt enn dyrene fordi vi er skapt i guds bilde.
På det religionsforedraget i klassen hvor jeg pratet om bioetikk, nevnte jeg en filosof ved navn Peter Singer, som hadde laget noen kriterier for hva som ga en levende organisme (i den sammenheng mennesker) verdi. Blant disse kriteriene så var blant annet et bevisst ønske om å leve, det at andre ønsket at du skulel leve, bevissthet også videre. Følger vi disse kriteriene ender vi også opp med at mennesket er mer verdt enn dyrene. (men nå må det også nevnes at Singer er en ganske annerkjent talsmann for dyrs rettigheter, og vil blant annet, om jeg husker riktig, la menneskerettighetene også gjelde for diverse apearter).

Den beste begrunnelsen for at ikke alle dyr kan sidestilles med mennekser, er at det er umulig. For hvor går egentlig verdigrensen? Vi er begge enige om at mennesker har verdi, vi kan også kanskje eniges om at noen aper også har høy verdi. Katten din har vel også sin ide, siden du er så nøye på det, men har musene katta di spiser også samme verdi som mennesker? Har spurvene katta di sikkert også spiser verdi? Har insektene spurven spiser også verdi? Har bakterier menneskeverd? Hvor går egentlig grensen? Bakterier er jo også levende? Diskriminerer samfunnet bakteriene fordi vi ser på dem som mindreverdige og dreper dem i hopetall?

Jeg synes ideen om at dyra skal ha like rettigheter som mennekser, som umulig å følge ut i praksis.

Jeg kunne sikkert ha utdypet det der litt nærmere, men siden du er så utrolig utålmodig så kan jeg heller skrive på mer senere:)

 
At søndag, januar 07, 2007 12:15:00 p.m., Blogger Bjørn Th said...

Jeg er ikke helt enig med deg i din fordømmelse av å basere verdi på objektive kriterier. Alle vesener har ikke et bevisst ønske om å leve, ei heller har alle bevissthet. Katten din er feks bare en slags maskin styrt av instinkter, det er ikke menneske.

Jeg har inntrykk av at det du sier, ikke er at mennesker og dyr er like mye verdt, men like lite verdt. Jeg har inntrykk av at du sr hverden fra et totalt objektivt, nihilistisk ståsted som impliserer at ingenting har verdi.

Når vi begrunner verdien til levende vesener har vi vanligvis to måter å gjøre det på: enten kan vi argumentere med at vi er skapt av en Gud som ilegger oss verdi. Dersom vi ikke tror på noen Gud må vi bruke Peter Singers metode, argumentere med objektive kriterier. Jeg støtter da sistnevnte.

Jegtror vi må definere hva verdier er dersom vi skal komme videre:)

 

Legg inn en kommentar

<< Home

Counters
hit Counter