Derfor trenger ikke verden supermann

Tidligere i sommer skrev byrådsleder i Oslo, Erlig Lae (H) et innlegg i aftenposten om hvorvidt det er statens eller individets ansvar at individet ikke begynner med heroin eller kriminalitet, eller i det hele tatt, om vi kan kreve noe av folk. Hvor dette ansvaret ligger er et interessant spørsmål, som jeg opprinnelig hadde tenkt å skrive en bloggpost om. Det ble det dessverre ikke noe av, så i stedet poster jeg denne teksten om supermann. Den handler om mye av det samme.

Jeg har nylig sett den nye filmen med supermann, og må innrømme at jeg er litt skuffet. Den er blottet for dypere innhold, alt for lang, og skurken virker egentlig ikke så veldig ond. Dessuten er det ut med sånne superhelter, for å være en slik helt kreves det nemlig at det finnes onde skurker å slåss mot. Men det finnes jo ikke ondskap; folk har ikke fri vilje eller er ansvarlige for sine handlinger, vi er bare resultater av systemet og verden rundt oss. Tyver stjeler ikke fordi de er onde, det er fordi staten ikke har gjort nok for de som faller utenfor, eller noe i den duren. Lex Luthor er sikkert bare ond fordi han ble utsatt for et umenneskelig skolesystem som liten. Derfor er det feil av supermann å gå etter skurkene, han skal gå etter samfunnet. Han burde bli politiker, og gå i roten til problemet. Å fly rundt i trikot løser ingenting, det er bare en måte å forherliggjøre seg selv på. Supermann er jo født med alt også, han har ingen problemer. Samme med Batman, han er også født rik. Ikke rart de gjør det de kan for å opprettholde det samfunnet hvor de er blant de mektigste. Nei, en ekte superhelt må være fra den fattige arbeiderklassen, og han må ha kjent samfunnet og systemet ordentlig på kroppen. Hans jobb bør være å gi arbeiderne lenger ferie, mer lønn, og stoppe frihandelsavtaler. Det hadde vært en ekte superhelt. Supermann gjør ingenting av dette. Og ikke nok med det, populariteten hans går visstnok i takt med hvor høyrevridd USA er, etter hva jeg har fått høre. Lois Lane hadde rett, vi trenger ikke supermann.

Venstresiden tror tradisjonelt på determinisme, i vertfall mer enn høyresiden, og høyresiden tror på ondskap og godhet som styrer handlingene våre, altså at viljen er fri. Sikkert fordi livssynene passer veldig bra med deres agenda. Derfor er superhelter som slåss mot ondskap en typisk høyreside greie.