Er skatt tyveri?

Mange på den litt for mørke høyresiden begrunner ofte meningene sine i en etisk kontekst, for eksempel at skatt er tyveri og at staten foregriper seg urettmessig på enkeltmennesker via regulering. Jeg har ikke planer om å skrive langt, men dette er en tåpelig form for argumentering jeg gjerne vil ha luket bort. Jeg er egentlig enig med libertarianerne at staten ikke har noen rett til å skattlegge eller regulere personer som ikke har godtatt dette på forhånd, men nå er nå saken den at det er ytterst få personer i Norge som ikke godtar dette. Vi har alle frivillig skrevet under på norsk statsborgerskap, og dermed, som norske statsborgere, går vi frivillig med på alle reguleringer staten måtte finne på. Dette rimer perfekt med libertarianismens ide om at alle mellommenneskelige forhold skal være basert på frivillige kontrakter. Det er ikke tvang før vi blir nektet å oppgi vårt statsborgerskap og nektet å reise herfra og heldigvis er det ingen som nektes å flytte fra Norge. Finnes det ingen libertarianerstater dere kan flykte til sier du? Vel, selv ikke etter libertarianismens målestokk er det vårt problem.
Anarchokapitalistene, den mest mørkeblå ideologien av de alle, drømmer om en verden der det ikke finnes stater og alle er frie. Her kan folk leve for seg selv om de vil, eller gå sammen å skape frivillige stater. Men er det ikke det som har skjedd? Verden i dag er fylt med frivillige stater, så anarchokapitalistene har for så vidt ingenting å mase om.
Denne feilen bygger på et misforstått syn på staten. Staten er ikke noe apparat for å fremme et bestemt etisk ideal, men et samarbeid mellom like (juridisk sett) og frie mennesker. Det finnes ikke eiendomsrett i dette samarbeidet, bare en begrenset forvaltningsrett som staten definerer.

Det finnes mange gode argumenter for lavere skatter og mindre statlig regulering, men at det er tyveri og frihetsfrarøvelse er ikke blant disse.

Høyre

Høyre har tydeligvis problemer for tiden, noe som er synd siden det er et fint parti. Nå har jeg egentlig ikke satt meg inn i hva denne debatten går ut på, men jeg kan prøve å bidre til debatten ved å fortelle hva som gikk galt for høyre på min skole. Det er aldri for sent å mimre tilbake til noe så fint som et skolevalg.

I tiden før det katastrofale skolevalget var det ikke lett å være tilhenger av høyrepolitikk. Det hele startet med en nitrist skoledebatt der høyre presenteret seg selv som billig-sprit-til-ungdompartiet, noe som kanskje ikke var så lurt siden Fpu hadde på forhånd delt ut sedler der det var forklart at på grunn av Bondevik ville nok ikke høyres alkoholpolitikk bli så liberal. Husker folk pleide å le når jeg forklarte dem at jeg ikke drakk sprit, men men. Lettere ble det ikke i debattene oss elever i mellom. Det var tydelig at alle hadde ett inntrykk av at blå politikk går ut på å legge ned velferdsstaten. Når vi sa at vi ønsket å åpne for private tilbud i helse og omsorg så man kunne ha et alternativ ved siden av det offentlige, ble vi beskutt fra alle kanter om at det vi ville var å legge ned alle sykehus i landet så de fattige måtte dø i gatene. Privatskoler var selvfølgelig også bare til for å skape sosialt apartheid; ingen av de fattige ville jo få råd til dette selv om Høyre hadde vært så rause med stipendordningen.
På valgdagen gikk det som det måtte gå, AP fikk rundt 40 % av stemmene og SV kom på andreplass med omtrent 20 %. Denne enorme begeistringen for AP skyltes hovedsakelig at de hadde hatt en meget god debattant på valgdebatten, for det tok sin tid før jeg faktisk fant noen som ønsket å forsvare dette partiet. ”Jeg aner ikke hva de driver med, men de var best på debatten” karakteriserte den typiske AP velgeren på min skole. Litt synd egentlig, for AP er også et fint parti, og fortjener ordentlige velgere.

Kontra synet på høresiden så det ut som om folk flest forbant sosialsime med felles ansvar for samfunnet og omsorg for de trengende. Ikke det at det er galt, men jeg tror mitt problem var at jeg ikke klarte å få fram at Høyre gjør det samme. Jeg tror ikke kampanjen til Unge Høyre, som fremstilte partiet som et parti for selvopptatte hedonister hjalp til å fremme dette synet på høyre. Det tror jeg heller ikke mitt prat om Ayn Rand og mørkeblå ideologi gjorde. At høyresidas representanter ved debatten ikke klarte å slå tilbake argumentet om at lavere skatt ga mindre penger til velferd, noe som høres overbevisende logisk ut, hadde kanskje også noe å si. Jeg nevnte også ganske ofte at renta var historisk lav og at landet var i oppgangstider, men hva hjelper vel det når det er selve sosialdemokratiet som står på spill? Da det var for sent fant jeg ut at høyre hadde økt stipendet med 200 millioner, og det var noe som passet bra og minne folk på, siden høsten er tiden folk søker om stipend. Når folk (som stemte SV) hadde fått stipend, passet det bra å minne dem på at dette kunne de takke Høyre for. Hadde jeg klart å finne flere lignende saker som dette før valget hadde det sikkert gått bedre for Høyre.

Som sagt har jeg ikke satt meg inn hva høyres problem på landsbasis er, men uansett hva det kan være håper jeg ikke de prøver å løse dette ved å samarbeide med FRP. Selv om jeg egentlig ikke er fullt så begeistret for dette partiet som mange andre er, valgte jeg å ikke kritisere dem for mye i valgkampen. Jeg tenkte at siden høyresida var såpass svak og fordi jeg hadde en masse gode, intelligente bekjente som bekjente seg til dette partiet, ville det være best å konsentrere seg mest om å angripe sosialistene. Mulig det ikke var så lurt, siden kanskje jeg hadde fått Høyre til å fremstå litt mer ansvarlig ved å distansere dem fra FRP. Om Høyre velger å samarbeide med dem, er jeg redd for at det vil støte fra de mest moderate velgerne, deriblant meg, over til Venstre.

Til slutt vil jeg bare gjøre dere oppmerksom på hvor overaskende mye bedre disse bloggersidene ser ut i Opera enn alle andre nettlesere:)