Endelig ferdig med Atlas Shrugged!

Den siste tiden har jeg brukt til å lese ferdig boka Atlas Shrugget av Ayn Rand, en relativt innflytelsesrik bok for den mer ideologisk orienterte høyresiden. Både lederen for Unge Høyre og lederen for Fremskritspartiets Ungdom har nevnt denne boka som en betydelig inspirasjonskilde, og den skal visstnok ha hatt dyp effekt på førstnevnte da han var på min alder. Boka var lang!, derfor vil jeg skrive om den her så du slipper å lese den.

Boka handling er lagt til et fiktivt USA etter børskrakket (tror jeg, egentlig sies det inegnting om når handlingen er fra), der grådighet og fornuft har fått skylden for alle ødeleggelsene som har skjedd. I et forsøk på å redde det som er igjen av samfunnet styrker staten sin makt over næringslivet, og innfører en masse detaljkontrollerende lover som skal sørge for et mer «humant» næringsliv og få slutt på destruktiv konkurranse. De intellektuelle ber folk glemme fornuften, fordi det ikke finnes noen sannhet i en irrasjonell virkelighet og forteller at selvfornektelse og ulykke er veien til frelse. Det går selvfølgelig ikke bra, staten blir bare fattigere og fattigere og svarer bare med å skjerpe kontrollen. Det hele endre med at de rike og fornuftige forretningsmennene streiker og flytter til en bortgjemt dal hvor ingen finner dem. Til slutt faller verden utenfor dalen sammen og de som bor der trygler de fornuftige forretningsmennene om å komme tilbake. Selve skildringen av samfunnet som råtner er ganske interessant og kan inneholde noen gode poenger. For eksempel forteller boka hvordan det blir når staten har for mye makt over næringslivet; for da forandrer handel seg til en kamp om å ha gode venner i Washington, ikke produkter som folk vil ha. Underveis i boka treffer vi også på en type som har levd i en liten by utsatt for et sosialt eksperiment. Hele samfunnet og fabrikken det ble bygget rundt forsøkte å leve etter «yt etter evne, få etter behov»-regelen. Det gikk selvfølgelig ikke bra, folk fikk plutselig en masse rare behov og, da det ble kjent at fabrikken gikk med underskudd, bestemte de at de mest ressurssterke arbeiderne ikke hadde ytet helt etter den evnen de hadde. Da ble de tvunget til å jobbe langt utover kvelden, noe som førte til at ingen forsøkte å vise at de var gode til noe som helst. Slike beskrivelser av hvordan den sosialistiske mentaliteten ødelegger utgjør klart bokas styrke.

Etter min oppfatning er ikke dette en bok om politikk, men om etikk. I den 1300 sider lange boka er det heltenes holdning til livet som skildres detaljert, og hvorfor de i alt de gjør er overlegne de med sosialistenes moral. Boka skildrer to mennesketyper; De svake, som tror at han som kan knuse en kunstverk er større enn kunstneren, og de sterke, som tror det omvendte. De svake rotter seg sammen i grupper, holdt sammen av misnøye mot de sterke, for å leve på det de sterke skaper som parasitter, og de sterke kjemper en edel og ensom kamp mot disse. Sett hvordan disse to mennesketypene skildres, er det ikke rart at mange har trukket paralleller mellom dette, og Nietches tro på over- og undermennesker. Forskjellen er, i følge Rands tilhengere, at mennesket er født med fri vilje og kan derfor velge hvilken moral en vil følge, men det har jeg nesten problemer med å tro etter å ha lest hvordan undermenneskene i boka oppfører seg. Det ser ikke ut som om Rand nærer noe annet enn forakt for de svake, spesielt med tanke på en viss togulykke utover i boka.
Jeg kunne sikkert ha skrevet en hel doktoravhandling om hvordan boka skildrer mennesket og moralen, men det har jeg rett og slett ikke tid til, derfor henviser jeg derfor til denne artikkelen i stedet som handler om temaet. (artikkelen er noe randsfiendtlig, men dersom du snuser litt på internert vil du finne lange og dype svar på artikkelen av Vegar Martindsen, leder i DLF).

Bokas store poeng er at verden blir formet etter den moralen dets innbyggere lever etter. Det er et relativt banalt budskap som kanskje forklarer hvorfor dagens libertarianere er så virkelighetsfjerne som er. Fordi det bare kan være realistisk i en så ekstremt polarisert verden som den boka foregår i, og fordi det ikke finnes sosialister som er slik de i boka var (håper jeg), så tror jeg boka egentlig ikke har noen politisk verdi i dag.

Men hva syntes jeg om boka? Den var selvfølgelig litt tørr og hyklersk noen steder, men bortsett fra det så var den faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Men fordi boka var såpass lang tør jeg nesten ikke å anbefale den til noen som har sunne fritidsinteresser å fylle dagen med. Med mindre du er medlem av FPU eller DLF da. Så det er sagt så har den ikke gjort meg noe særlig mer libertariansk.