Donald og sosialsitisk propaganda.

Alle som leser denne bloggen vet, siden det bare er meg, at jeg i det siste har lest libertarianismens store bibel; Atlas Shrugged av Ayn rand. For min del har boka vært en positiv overraskelse på mange måter, og ikke fullt så overdrevent som jeg hadde fryktet. Måten mange av de ondskapsfulle personene er derimot ganske klisjéfylt i sin kritikk av kapitalsimen og grådige kapitalister. Tidligere hadde jeg trodd at Rand overdrev, og at vanlige sosialister ikke kunne ha et slikt fordomsfylt hat ovenfor borgerskapet, men der tok jeg faktisk feil! Jeg var nemlig i stand til å finne alle klisjeene (bortsett fra de som har med metafysikk og psykologi å gjøre) i et våre kjære og kjente tegneserier: Donald Duck. Etter å ha bladd gjennom det nyeste bladet et par ganger slo det meg at Andeby er et sted preget av sterke klassemotsetninger, og mesteparten av fortellingene handlet om kamp klasser i mellom. Ta for eksempel den første fortellingen; Her finner Hakkespettene (en dum organisasjon som liker å drive gratis veldedighet) et skjelett av en hittil ukjent dinosaur. Onkel Skrue, den grådige kapitalisten, ønsker derimot å bygge motorvei gjennom fundstedet, og vil derfor sprenge dinosauren med dynamitt for å rydde veien. Ikke nok med det, senere finner han ut at det er mer lønnsomt å male sjeletettet om til pulver han senere kan bruke til å lage asfalt. Hakkespettene derimot ønsker å gjøre stedet om til en park der fellesskapet kan ha glede av dinosauren. Skrue fremstilles gjennom hele fortellingen som en tvers i gjennom grisk og hensynsløs person, uten andre ambisjoner enn å tjene mer penger. Mellommenneskelige verdier og tanke for andre har han ikke.

Skrue omtales også som finansfyrste. Hva som er negativt med det kan være vanskelig å se, men i det man gir en person tittelen fyrste, setter man likhetstegn mellom han og de adelige som styrte Europa gjennom middelalderen. De adelige fikk ikke sin makt av å jobbe hardt, noe dagens finansfolk har. Ved å gi den denne tittelen til Skrue insinuerer de at han fortjener sin makt akkurat like mye som de adelige fortjente sin. Det blir et kappløp mellom Skrue og Hakkespettene om hvem som først skal gjøre krav på funnstedet. Dette vinner skrue ene og alene fordi han har et mye kortere navn er Hakkespettenes general, og får da skrevet søknaden ferdig først. Dette er kritikk av John Lockes teorier om hvordan man skaffer seg eiendomsretten til land. Locke mente at man måtte ”blande sitt arbeid” med landet for at man skulle kunne gjøre krav på det. Kritikerne hevder derimot at dette kan kokes ned til at den som kommer først får retten.

Det er ikke bare denne fortellingen. Blar man videre kan man for eksempel lese om hvordan Petter Smart lures av en ond finansmann med slavekontrakter, til å selge seg for kommerskulturen, og hvor bedervende dette er for forbrukerne og all kreativitet. Sosialistisk propaganda hele veien! Er det rart at folk stemmer SV? Merkelig nok har jeg lest Donald i alle år, men ikke merket det før nå. Det viser bare hvor lite vi er på vakt ovenfor det vi anser som en alminnelig del av vår hverdag. Det viser også min enestående evne til selvstendig tenking.

På en annen side er den sosialistiske moralen en klar selvmotsigelse. Donald er nemlig noe av det mest kommerse jeg har vært borti, bladet er fylt til randen av reklame og benytter seg av sleipe salgstriks. Men denne dobbeltmoralen gjelder kanskje mye av kapitalismekritikerne generelt? Om du vil lese mer om den sosialistiske dobbeltmoralen kan du klikke deg inn her og lese teksten ”Posørsosialsimen” av kjente og kjære Torbjørn Røe Isaksen, Leder i Unge Høyre: http://www.individ.no/doc/

Fotball er tull

Å synes det er gøy å spille fotball er en ting, og se på fordi man synes det er spennende er også en annen ting, men hvor kommer egentlig denne beundringen av fotballagene fra? Folk jeg kjenner støtter lag enten fra andre land, eller fra andre landsdeler som er så langt unna at de umulig kan reise dit regelmessig. Likevel har de et varmt forhold til dem, og fyller hjemmene sine med effekter for å vise at det er akkurat det laget de støtter. Er det egentlig noen forskjell i disse lagene? For min del ser de helt like ut; er det noen av lagene som forfekter en spesiell politisk ideologi, kjemper for noe de tror på, representerer en organisasjon eller samfunnsgruppe eller en religion? Kan fotballspillerne representere etiske forbilder for oss? Nei, ingen av delene. Er ikke fotball da en aktivitet blottet for mening?

Joda, den er nok det. Man kan ikke forandre verden med å sparke en ball uansett. En sport jeg heller vil foretrekke er ideologisk tilnærming til politikk, hvis lag er partiene (spesielt ungdomspartiene). Hvis du er av den typen som mener politikk er for kjedelig, kan du bare heie på RU eller SU som er partier som aldri noen gang trenge å diskutere seriøs politikk uansett.

Noen tanker om maktstrukturer.

Et samfunn består av flere forskjellige grupper, hver med sine interesser og behov. Det er et faktum at alle disse gruppene har like stor rett til å leve, og mer eller mindre er de totalt avhengige av hverandre alle sammen. Staten må da ikke ledes av en av disse gruppenes særinteresser, eller etiske livssyn. Å sørge for at alle disse gruppene kan leve stabilt sammen, at ingen føler seg undertrykket og at samfunnet fungerer må da være statens oppgave, INTET annet. Men dersom samfunnet må slutte å fungere for at alle skal være verdsatt, er det da vært det? Det tror jeg ikke. Dersom det finnes en stor gruppe fattige som alle krever et visst beløp for å kunne ha det bra, og som alle er så fysisk hemmet at de ikke kan jobbe for disse pengene selv, er det da rett at den rike plyndres for alt han eier for at de fattige skal få det de har krav på? Egentlig ikke, for jo mindre de rike tjener på å jobbe jo mindre jobber de og jo mindre verdiskapning blir det. Siden å ta alt fra den rike da vil føre til økonomisk sammenbrudd for samfunnet, og siden det impliserer samfunnets undergang, må derfor de fattige finne seg i å ikke kunne ta alt de begjærer fra den rike. Men på den andre siden kan ikke den rike forvente å kunne la være å gi, bare fordi det vil føre til dårligere økonomi.

På den tredje siden, hvilken rett hindrer de fattige, siden de alltid er i flertall, å utleve sine kortsiktige ønsker å behov på de mindre gruppenes bekostning? Jeg vet at det ikke er lurt, men sett at de faktisk ønsker dette. Siden gruppen av fattige er større enn gruppen av rike, vil denne gruppens samlede lykke ved å rane de rike være større enn de rikes lykke ved selv å beholde pengene sine. Hvilken rett kan hindre dem? Ingen dessverre, bare ren fornuft. For ikke bare er de rike avhengig av de fattige, men de fattige er også avhengig av de rike. For det er de rike som skaper verdiene de fattige kan leve på. Men i samfunnet er det plass nok til begge gruppene, så det skulle egentlig ikke være noe problem.

Men hva om det finnes en person i samfunnet, som sitter inne med enorme verdier, men som selv er uten evne til å yte noe tilbake til samfunnet, dvs. at ingen av gruppene, verken fattige eller rike er avhengige av han. Kan da de andre gruppene plyndre ham som de vil? Det er kanskje en sannhet at person er som ikke kan yte, ikke vil ende opp med store verdier, men dette er bare et teoretisk tilfelle. Hvis vi tar fra han alt han eier, vil han føle det blodig urettferdig og at han blir diskriminert. Hvis større grupper i folket føler dette vil det være et problem, men siden det bare er snakk om en, er det jo nesten ikke noe problem i det hele tatt. Uansett vil det jo alltid være noen som ikke føler seg komplett verdsatt. Men det høres jo ikke riktig ut heller. Redd jeg står fast der. Noen forslag?