Bjørns Hemmelige Blogg

Grunnlaget for naturgitte rettigheter.

2006-09-03T20:49:00.000+02:00

Her har jeg skrevet en tekst om liberalsimens syn på naturgitte rettigheter, det vil si retten til liv, eiendom og alt det der. Jeg har skrevet litt om hvordan naturgitte rettigheter bør begrunnes, og hva to ultraliberale tenkere, og en sentrumsliberal (nemlig meg) har ment om saken. Og såklart, hvorfor de tar feil og jeg har rett.
Jeg har prøvd å skrive om temaet mange ganger, og publiserer nå teksten jeg er mest fornøyd med.

Mange argumenter for naturgitte rettigheter med at de er selvsagte eller naturgitte. Kanskje det, men det er egentlig ikke noe argument. Vi er frie vesener, og vi kan selv velge hva slags etikk vi vil legge til grunn for samfunnet vårt, uansett hva diverse guder måtte mene om saken.
I seg selv eksisterer ikke de naturgitte rettighetene heller, det er ingen årsaksforhold i virkeligheten vi kan peke på for å legetimere dem. Derfor er disse rettighetene først og fremst en metafysisk teori. Men at teorien er metafysisk betyr på ingen måte at den er meningsløs, for metafysiske teorier får sin mening ut fra hvor potensielle de er. Ta ideen om at virkeligheten er lovmessig som et eksempel; det er ingen som kan bevise at tingene vi ser rundt oss følger fysiske lover, eller at etter en årsak, kommer alltid en virkning. Det har stemt inntil videre, men ingen kan bevise at det alltid kommer til å være sånn. Likevel har troen på virkelighetens lovmessighet vist seg å være særdeles potensiell, i og med at all vitenskap vi i dag besitter, er fundamentert på det.
Om vi da skal kunne grunngi de naturgitte rettighetene, må vi bevise at de har et potensial. Vi må kunne knytte dem til årsaksforhold i virkeligheten, og kunne si at det bør være slik. Ayn Rand gjorde et hederlig forsøk på dette. Hun mente at det alle mennesker traktet etter, er å opprettholde sitt eget liv. For å oppnå liv, må vi bruke vår, etter hennes mening, frie vilje til å handle. Det at andre begrenser utfoldelsen av denne viljen virker dermed direkte drepende. Vi trenger da friheten til å handle i samsvar med egne vurderinger for å kunne oppnå liv. Det eneste samfunnet som tillater dette er det libertarianske, ultrakapitalistiske samfunnet, hvor det ikke er noen formyndende stat, eller andre som hersker urettmessig over andre. Dette samfunnet vil, etter hennes mening gi folk liv.

En annen stor liberal teoretiker, som i likhet med Rand er litt for høyrevridd for min smak, er Robert Nozick. Han har blant annet skrevet boka Anarchy, State and Utopia hvor han kritiserer Rawls, og er/var professor ved Harvard. Nozick grunnlegger sin liberalisme i Immanuel Kants ide om at intet menneske skal være et middel for et annet. Jeg vil ikke ta meg tid til å forklare hvordan Kant begrunner dette (selv om det høres nesten litt selvfølgelig ut), men så det er sagt, tolket han ikke selv den ideen like bokstavelig som Nozick. Dette betyr at en stat som krever inn skatter om omfordeler er moralsk forkastelig. Nozick hevder også at ingen inngrep i enkeltmenneskers frihet, kan rettferdiggjøres på grunn av de positive konsekvensene de har for samfunnet. Det er fordi de ikke finnes noe samfunn, bare en gruppe enkeltindivider som lever sammen.

Disse to tenkerne har laget disse begrunnelsene for å rettferdiggjøre det libertarianske samfunn. Men teoriene deres er, etter min mening langt fra gode nok. Resonnementet til Rand er veldig fint, men det er en del feil. For eksempel er det liten tvil om at folk ville dødd som fluer i dette samfunnet hun ønsker seg, uansett hvor vakkert hun beskriver det, i motsetning til vårt sosialdemokrati, noe som betyr at det ikke blir så veldig mye liv der likevel. Av historien kan vi se at de samfunnene som har fulgt disse ideene nærmest har bare gitt fattigdom og større klasseforskjeller som resultat. Samfunnet fungerer dermed mot sin egen virkning. Rands samfunn er heller ikke veldig fritt, med hensyn til det jeg skrev om i posten ”Om Friheten”. Og Rands argumenter for at vi har fri vilje er heller ikke overbevisende.
Når det gjelder Nozick, så er jeg overbevist om at en stat som regulerer er nødvendig, nettopp for at ingen mennesker skal bli et middel for et annet. For å begrunne den påstanden, henviser jeg igjen til innlegget ”om friheten”. Det er ingen tvil om at lavtlønnede tekstilarbeidere i Asia bare er midler for fabrikkeierne, men at Nozicks samfunn godtar at dette skjer. Jeg tror i det hele tatt at det er vanskelig å danne et samfunn, hvor alle våre handlinger påvirker og har konsekvenser for andre, uten at noen kan sies å på en eller annen måte være midler for andre.

Og hvordan begrunner jeg min tro på naturgitte rettigheter? Jeg tror på samfunnskontrakten, og at kontraktsamfunnet er det samfunnet som flest mennesker tjenere på å leve i. Men mitt poeng er at troen på naturgitte rettigheter er en forutsetning for at samfunnskontrakten har mening. Vi kan ikke inngå forpliktende avtaler med mennesker vi ikke tror har retten til å inngå slike avtaler. Dette betyr, i motsetning til konklusjonene til Rand og Nozick, at de naturgitte rettighetene ikke rettferdiggjør et samfunn uten skatt eller statlig påvirkning. Ikke bare rettferdiggjør det samfunnskontrakten, det gir også et grunnleggende positivt menneskesyn.

Derfor trenger ikke verden supermann

2006-07-31T11:25:00.000+02:00

Tidligere i sommer skrev byrådsleder i Oslo, Erlig Lae (H) et innlegg i aftenposten om hvorvidt det er statens eller individets ansvar at individet ikke begynner med heroin eller kriminalitet, eller i det hele tatt, om vi kan kreve noe av folk. Hvor dette ansvaret ligger er et interessant spørsmål, som jeg opprinnelig hadde tenkt å skrive en bloggpost om. Det ble det dessverre ikke noe av, så i stedet poster jeg denne teksten om supermann. Den handler om mye av det samme.

Jeg har nylig sett den nye filmen med supermann, og må innrømme at jeg er litt skuffet. Den er blottet for dypere innhold, alt for lang, og skurken virker egentlig ikke så veldig ond. Dessuten er det ut med sånne superhelter, for å være en slik helt kreves det nemlig at det finnes onde skurker å slåss mot. Men det finnes jo ikke ondskap; folk har ikke fri vilje eller er ansvarlige for sine handlinger, vi er bare resultater av systemet og verden rundt oss. Tyver stjeler ikke fordi de er onde, det er fordi staten ikke har gjort nok for de som faller utenfor, eller noe i den duren. Lex Luthor er sikkert bare ond fordi han ble utsatt for et umenneskelig skolesystem som liten. Derfor er det feil av supermann å gå etter skurkene, han skal gå etter samfunnet. Han burde bli politiker, og gå i roten til problemet. Å fly rundt i trikot løser ingenting, det er bare en måte å forherliggjøre seg selv på. Supermann er jo født med alt også, han har ingen problemer. Samme med Batman, han er også født rik. Ikke rart de gjør det de kan for å opprettholde det samfunnet hvor de er blant de mektigste. Nei, en ekte superhelt må være fra den fattige arbeiderklassen, og han må ha kjent samfunnet og systemet ordentlig på kroppen. Hans jobb bør være å gi arbeiderne lenger ferie, mer lønn, og stoppe frihandelsavtaler. Det hadde vært en ekte superhelt. Supermann gjør ingenting av dette. Og ikke nok med det, populariteten hans går visstnok i takt med hvor høyrevridd USA er, etter hva jeg har fått høre. Lois Lane hadde rett, vi trenger ikke supermann.

Venstresiden tror tradisjonelt på determinisme, i vertfall mer enn høyresiden, og høyresiden tror på ondskap og godhet som styrer handlingene våre, altså at viljen er fri. Sikkert fordi livssynene passer veldig bra med deres agenda. Derfor er superhelter som slåss mot ondskap en typisk høyreside greie.

Om Friheten. Del 1.

2006-06-17T09:58:00.000+02:00

For litt tid tilbake drev jeg og debatterte med en libertarianer på bloggen Akademiske Fornærmelser. Utgangspunktet var en post eieren av bloggen hadde skrevet om hvorfor verken libertarianismen eller kommunismen er noe særlig å satse på. (Den var godt skrevet, så les den!) I denne debatten begynte libertarianer å legge ut om at frihet bare er fravær fra tvang og alt det der. Så skrev jeg et svar om at denne ”friheten” han beskrev egentlig kunne være veldig verdiløs og endimensjonal, og så beskrev jeg en del andre former for tvang som etter min mening var likestilte, for eksempel den tvangen arbeidere tidlig under den industrielle revolusjonen ble utsatt for (du vet, de hadde valget mellom å sulte eller jobbe 16 timer dagen til luselønn, noe som ikke akkurat er et fritt valg, selv om libertarianerne sier at det er). Og det fulgte jeg opp med at det ikke gjorde noe at staten drev med ”tvang”, fordi folk samler seg i stater fordi de ønsker å tjene på det, ikke for å leve opp til ett eller annet etisk ideal. Derfor mente jeg at det var irrelevant at staten brukte tvang, i og med at det var det den var skapt for. (en del av disse argumentene jeg nevner her vil jeg ikke forklare nærmere, i og med at de er godt forklart i debatten, og fordi det ikke er dem denne posten skal handle om) Jeg fortsatte egentlig ikke debatten så veldig lenge, i og med at jeg så at det ikke ville føre frem slik den nå forelå. Problemet var jeg ikke hadde definert mitt syn på hva frihet og tvang er. Det er altså det jeg har tenkt å gjøre nå. Det er et meget vanskelig spørsmål, så jeg vet ikke kan komme til noen konklusjon. Frihet er uansett et begrep som blir bøyd og tøyd i disse dager.

Problemet med firhetsbegrepet til libertarianeren(, han het Ragnar D) er at det som sagt er litt lite pragmatisk. Det kan i flere tilfeller være rett og slett verdiløst, for eksempel som i eksempelet med arbeiderne under den industrielle revolusjon (jeg tror ikke de hadde trodd på Ragnar dersom han hadde kommet og sagt at de var frie). Og poenget er at friheten skal han verdi, det er ikke noe poeng å basere et samfunn på et ideal de fleste ikke får noen glede av. Frihet må altså være noe vi kan ta på, føle er der, og som har en tydelig positiv effekt på livene våre. Jeg nevnte ikke det poenget så grundig for Ragnar, men han mente at libertarianismen ville ha verdi for alle, fordi det totale ”fraværet” fra andres tvang ville gjøre at folk kunne handle i samsvar med eget intellekt. Nå spørs det selvsagt også hvordan folk skal kunne handle i samsvar med eget intellekt når de må jobbe 16 timer dagen til luselønn. Etter min mening vil ikke libertarianismen gi folk noe særlig mulighet til å bygge et liv basert på å handle i samsvar med eget intellekt, i og med at fattige mennesker vil ha få muligheter til å bryte ut av fattigdommen og folk vil være låst fast til sin sosiale rang, nærmest uansett hva de gjør. Det libertarianske frihetsbegrepet vil derfor ikke ha noen spesiell verdi.

Men tilbake til definisjonen på frihet; vi kan starte med å samle sammen noen ord som dukker opp i hodet mitt når jeg tenker på frihet. Først tenker jeg på selvrealisering og det å kunne handle basert på egne vurderinger, skape sitt eget liv. Både det sosialistiske og det libertarianske samfunnet legger alvorlige hinderet for dette. Det libertarianske fordi det legger opp til at den ”indirekte” tvangen (jeg synes egentlig ikke den er så indirekte) skal kunne styre folk, og at den sosiale mobiliteten senkes i og med at den legger opp til null utdannelse av lavere klasser, barnearbeid og at arbeidsgiveren har absolutt makt over arbeideren. Markedsfundamentalister bruker å mene at toppen av individuell frihet er å kunne velge vaskemaskin selv og ikler det fine ord som ”valgfrihet”, libertarianere mener omtrent det samme, og gjemmer det bak en maske av relativt komplisert filosofi. I det sosialistiske samfunnet er den sosiale mobiliteten omtrent like lav. Man får kanskje alt man trenger, men man kan ikke komme seg noe sted. Du kan ikke bruke ditt intellekt til å forme verden rundt deg i ditt eget bilde og nyte fruktene av det etterpå. Hvilket samfunn er det da som gir alle lov til å lykkes, lov til å handle etter egne vurderinger. Jeg vil påstå dette er blandingssamfunnet, for eksempel i større eller mindre grad det vi lever i i dag. Norge er et av de landene i verden med høyest sosial mobilitet, noe som tillater fattige å kunne jobbe seg ut av fattigdommen og bli rike. Det er ikke noe galt at noen er rikere enn andre, så lenge den sosiale mobiliteten er høy. På den andre siden kan selvsagt enkelte klage over at det ikke er noen frihet til å bli uendelig rik og mektig, eller at enkelte faktisk kan ende opp fattige uansett. Til disse kan jeg si at vi rett og slett trenger å finne en balanse mellom disse to for å kunne oppnå maksimal sosial mobilitet, noe som tross alt er langt mer verdt den ekstreme høyre- og venstresidens idealer. Jeg kan ikke se at det er noe problem for de fattige at de er fattige, så lenge de har det bra, eller at de rike og mektige mener de ikke får bedrevet med selvrealisering fordi de ikke kan bli ubegrenset rik og mektig.

Et annet ord jeg tenker på når jeg tenker på frihet er politisk makt (her medregner jeg slikt som ytringsfrihet, pressefrihet og lignende). I et fritt samfunn må alle ha mulighet til å ha innflytelse på de bestemmelser som blir tatt. Både kommunismen og libertarianismen mener å gi folk dette, men etter mitt syn er det ikke reelt. Et av poengene til libertarianerne er at ingen egentlig skal ha politisk makt over andre enn seg selv, fordi dette blir tvang, og at alle bare skal ha makt over seg selv. Jeg kan egentlig ikke se at folk ikke skal kunne ha politisk makt, i og med at det er vi som har valgt å leve i dette samfunnet, de som ikke liker det kan flytte ut i skogen. Dette med fravær av politisk makt fører også bare til at makt bare kommer gjennom tjukke lommebøker. Et annet argument er forbrukerdemokratiet, det at vi ”stemmer bort” varer og bedrifter ved å ikke kjøpe produktene deres. Men dette ”demokratiet” legger egentlig minimal makt i hendene på forbrukerne, i og med at folk vanligvis kjøper det de har råd til og føler de må ha, og ikke det de finner etisk korrekt. De fattige i USA kjøper ikke usunn mat som gjør dem fete fordi de ikke har lyst på sunn mat, men fordi den sunne maten er dyrere enn den usunne, og fordi de får ikke nok lønn til å kjøpe annet. Og i det sosialistiske samfunnet er det uansett bare mobben som har noe de skulle ha sagt. Enkeltmennesker som mener noe annet enn det mobben gjør har ingen rettssikkerhet eller privat eiendomsrett å beskytte seg bak.

For å oppsummere definerer jeg frihet som mulighet til selvrealisering, handle etter eget initiativ og politisk makt. Det var alt jeg kommer på nå, selv om flere ting meget sannsynlig kan nevnes (kanskje sosiale rettigheter og mulighet til å kunne bli lykkelig?). Det er også veldig mye annet jeg ser jeg kunne ha tatt med, men emnet er så omfattende at jeg lar være. Jeg tror ikke libertarianerne og sosialistene lar seg overbevise av denne teksten, men jeg håper de i vertfall vil forstå at vanlige mennesker ikke har det jeg kaller frihet i libertarianerland eller i proletariatets diktatur.

I del to, vil jeg fortelle hva tvang er. Den blir forhåpentligvis ikke like lang. En del av debatten fortsatte her, men det var uten meg.

Tror noen egentlig på sine idealer?

2006-05-27T18:46:00.000+02:00

Historiefaget er noe som har fratatt meg mange illusjoner. Da jeg var yngre trodde jeg nemlig at paven i sin tid hadde igangsatt korstogene på religiøst grunnlag, at St. Olav hadde kristnet Norge fordi han trodde på gud og at araberne i sin tid hadde startet sine erobringstokter fordi profeten hadde bedt dem å lede uopplyste til lyset. Men neida, for slik var det nemlig ikke, har min historielærer fortalt meg. For paven ønsket nemlig korstogene for å hindre mindre kriger europeiske makter i mellom, Olav ville kristne Norge fordi det ville medføre fordeler når han samlet riket og araberne kriget fordi de ville føre handel. Og disse eksemplene er langt i fra de eneste. I følge min historielærer ser det ikke ut som om noen noen gang har handlet fordi de faktisk trodde at en bedre verden var mulig, fordi de trodde på et ideal, men heller på grunn av egen interesse.

Eksemplene over kan virke logiske når vi ser på dem i historiens lys, men hva med dagens ideologer? Tror de på det de går rundt og preker, eller sprer de bare ideene sine for å rettferdigjøre mer makt til seg selv? Ikke vet jeg, men det er faktisk det samme: Nå kan det hende at min historielærer tar feil, og at problemet heller er at historikere har et irrasjonelt behov for å tolke virkeligheten på en logisk måte, men det betyr ikke så mye, for det er disse historikerne som bestemmer hvordan ettertiden vil se på dagens ideologer. Om dagens kommunister gjør det de gjør fordi de er gode mennesker, og ikke fordi de vil ha livstidstoppstillinger i staten, så er det likevel ingen som kommer til å tro på det i fremtiden. Det vil historikerne sørge for.

Mao, Stalin og gode intensjoner

2006-05-09T21:16:00.000+02:00

Det hender jeg leser SiD, aftenpostens debattside for ungdom. Vanligvis er det ikke noe særlig å lese der, men av og til blusser det opp en ideologisk, politisk debatt om kommunisme og kapitalisme og andre spennende saker. For noen uker siden fant jeg et slikt innlegg, og det var skrevet av en ung kommunist, som merkelig nok forsvarte historiens to største mordere; Mao og Stalin. De er nemlig misforståtte; drapene de begikk var bare uhell og de ønsket bare godt. Ja faktisk! Dette er en noe merkelig virkelighetsoppfatning jeg har funnet hos flere kommunister.
Folk som påstår at man kan drepe 70 millioner av sitt eget folk ved uhell kan neppe ha satt seg nevneverdig inn i vedkommendes livsløp. Mao solgte all maten kineserne produserte for å få råd til å kjøpe våpen, uten å forstå at folk da ville sulte? Tok Stalin livet av alle konkurrentene i sitt eget parti for å beskytte folket? Ja vel. Nei, jeg kan ikke på noen måte se at det finnes noe humant i disse monstrene.

At disse unge kommunistene ikke tjener noe som helst på å hjelpe folk med å assosiere dagens sosialistiske bevegelser med disse typene, er like sikkert som at det alltid dør en masse folk når noen forsøker å realisere en utopi. Men for oss kapitalister er det selvsagt bra…

Endelig ferdig med Atlas Shrugged!

2006-04-06T10:28:00.000+02:00

Den siste tiden har jeg brukt til å lese ferdig boka Atlas Shrugget av Ayn Rand, en relativt innflytelsesrik bok for den mer ideologisk orienterte høyresiden. Både lederen for Unge Høyre og lederen for Fremskritspartiets Ungdom har nevnt denne boka som en betydelig inspirasjonskilde, og den skal visstnok ha hatt dyp effekt på førstnevnte da han var på min alder. Boka var lang!, derfor vil jeg skrive om den her så du slipper å lese den.

Boka handling er lagt til et fiktivt USA etter børskrakket (tror jeg, egentlig sies det inegnting om når handlingen er fra), der grådighet og fornuft har fått skylden for alle ødeleggelsene som har skjedd. I et forsøk på å redde det som er igjen av samfunnet styrker staten sin makt over næringslivet, og innfører en masse detaljkontrollerende lover som skal sørge for et mer «humant» næringsliv og få slutt på destruktiv konkurranse. De intellektuelle ber folk glemme fornuften, fordi det ikke finnes noen sannhet i en irrasjonell virkelighet og forteller at selvfornektelse og ulykke er veien til frelse. Det går selvfølgelig ikke bra, staten blir bare fattigere og fattigere og svarer bare med å skjerpe kontrollen. Det hele endre med at de rike og fornuftige forretningsmennene streiker og flytter til en bortgjemt dal hvor ingen finner dem. Til slutt faller verden utenfor dalen sammen og de som bor der trygler de fornuftige forretningsmennene om å komme tilbake. Selve skildringen av samfunnet som råtner er ganske interessant og kan inneholde noen gode poenger. For eksempel forteller boka hvordan det blir når staten har for mye makt over næringslivet; for da forandrer handel seg til en kamp om å ha gode venner i Washington, ikke produkter som folk vil ha. Underveis i boka treffer vi også på en type som har levd i en liten by utsatt for et sosialt eksperiment. Hele samfunnet og fabrikken det ble bygget rundt forsøkte å leve etter «yt etter evne, få etter behov»-regelen. Det gikk selvfølgelig ikke bra, folk fikk plutselig en masse rare behov og, da det ble kjent at fabrikken gikk med underskudd, bestemte de at de mest ressurssterke arbeiderne ikke hadde ytet helt etter den evnen de hadde. Da ble de tvunget til å jobbe langt utover kvelden, noe som førte til at ingen forsøkte å vise at de var gode til noe som helst. Slike beskrivelser av hvordan den sosialistiske mentaliteten ødelegger utgjør klart bokas styrke.

Etter min oppfatning er ikke dette en bok om politikk, men om etikk. I den 1300 sider lange boka er det heltenes holdning til livet som skildres detaljert, og hvorfor de i alt de gjør er overlegne de med sosialistenes moral. Boka skildrer to mennesketyper; De svake, som tror at han som kan knuse en kunstverk er større enn kunstneren, og de sterke, som tror det omvendte. De svake rotter seg sammen i grupper, holdt sammen av misnøye mot de sterke, for å leve på det de sterke skaper som parasitter, og de sterke kjemper en edel og ensom kamp mot disse. Sett hvordan disse to mennesketypene skildres, er det ikke rart at mange har trukket paralleller mellom dette, og Nietches tro på over- og undermennesker. Forskjellen er, i følge Rands tilhengere, at mennesket er født med fri vilje og kan derfor velge hvilken moral en vil følge, men det har jeg nesten problemer med å tro etter å ha lest hvordan undermenneskene i boka oppfører seg. Det ser ikke ut som om Rand nærer noe annet enn forakt for de svake, spesielt med tanke på en viss togulykke utover i boka.
Jeg kunne sikkert ha skrevet en hel doktoravhandling om hvordan boka skildrer mennesket og moralen, men det har jeg rett og slett ikke tid til, derfor henviser jeg derfor til denne artikkelen i stedet som handler om temaet. (artikkelen er noe randsfiendtlig, men dersom du snuser litt på internert vil du finne lange og dype svar på artikkelen av Vegar Martindsen, leder i DLF).

Bokas store poeng er at verden blir formet etter den moralen dets innbyggere lever etter. Det er et relativt banalt budskap som kanskje forklarer hvorfor dagens libertarianere er så virkelighetsfjerne som er. Fordi det bare kan være realistisk i en så ekstremt polarisert verden som den boka foregår i, og fordi det ikke finnes sosialister som er slik de i boka var (håper jeg), så tror jeg boka egentlig ikke har noen politisk verdi i dag.

Men hva syntes jeg om boka? Den var selvfølgelig litt tørr og hyklersk noen steder, men bortsett fra det så var den faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Men fordi boka var såpass lang tør jeg nesten ikke å anbefale den til noen som har sunne fritidsinteresser å fylle dagen med. Med mindre du er medlem av FPU eller DLF da. Så det er sagt så har den ikke gjort meg noe særlig mer libertariansk.

Hurra for abort!

2006-03-07T18:01:00.000+01:00

Nå for tiden er USA på vei tilbake til middelalderen på enkelte punkter, deriblant abort, og av den grunn vil jeg slå et slag for denne høyst positive virksomheten. Ikke fordi jeg bryr meg om kvinners rettigheter, for det gjør jeg nemlig ikke, men fordi amerikanske undersøkelser viser at det forebygger kriminalitet. Det er fordi abort senker andelen uønskede barn, og fordi uønskede barn beviselig har større risiko for å bli kriminelle enn ønskede barn. Dette blir underbygget av at USA hadde en stor nedgang i kriminalitet 18 år etter Roe vs. Wade- saken( der abort ble gjort lovlig), da de som var født den gangen var kommet i potensielt kriminell alder. I følge studiene er det logisk å tro at legaliseringen av abort hadde en avgjørende rolle for denne nedgangen. Av de amerikanske statene var det fem som legaliserte abort tre år før resten av landet, og alle disse fem så en nedgang i kriminaliteten omtrent 3 år før nedgangen var tydelig i resten av USA.

Uten å kunne begrunne det kan jeg også påstå at abort fører til andre positive sosiale følger, blant annet fordi det tillater gravide skolejenter å fullføre utdannelsen, og fordi det styrker familiestrukturene. Min konklusjon er derfor at abort er bra, og bør på ingen måte forbys fullstendig.

Er norske elever late og uten respekt?

2006-02-21T14:07:00.000+01:00

Jeg tror det at norske lever er så late og gjør for lite på skolen delvis kan skylles for liten fallhøyde. Vi er for vant til å ha det bra og får alt vi peker på. Om vi gjør det dårlig på skolen så er ikke det så farlig, for om vi ikke har foreldre som kan ta seg av oss, så er det alltid en stat der som fikser alle problemer. Muligheten for å ende opp som en taper er rett og slett altfor lav! Jeg tror vi har en slags ”alt går jo bra til slutt” mentalitet, og tror vi lever i et samfunn der ”alle” skal bli vinnere uansett. Kanskje vi tror vi lever i et samfunn der vi belønnes ut fra den vi er, og ikke hva vi kan? Og hvorfor skal vi slite på skolen når alt nettopp går bra til slutt?

Nå for tiden kan vi komme på universitet med under 3,5 i snitt, så det ser nesten ikke ut som om vi trenger karakterer i det hele tatt. Og når selveste læreren har det samme kan man se på gode karakterer som totalt overflødig.

Kinesere som kommer til Norge for å studere jobber hardt, fordi de på ingen måte har noe garanti for å få det bra. Det samme gjelder fattige immigranter i USA. De er også vant til at man må jobbe for ikke å ende opp som en taper. Så kanskje det vi trenger er høyere fallhøyde? Større mulighet får å ende opp som en taper? Eller kanskje ikke. Kanskje muligheten allerede er der, bare at noen må gjøre oss klar over den? Jo, det er faktisk en stor fallhøyde. Kompetansekravene i næringslivet blir bare større og større, og det mangler ikke på dyktige utlendinger som ønsker å komme hit å jobbe. Om den norske skole skal klare å gjenvinne den respekten den i følge alle disse undersøkelsene mangler, så må den klare å vise elevene at den er deres eneste håp. Og sist men ikke minst; vi må lære oss å stille større krav til oss selv og glemme staten, trygden og oljefonnet som fallskjerm.

Rawls og rettferdighet.

2006-02-03T18:00:00.000+01:00

Som du sikkert har merket så har jeg ikke skrevet noe her på en stund, og i tilfelle du lurere så skylles det teknisk svikt. Vi har vært uten internett en hel uke, og du skal bare vite at det ikke er lett å være tenåring og internettløs så lenge. Problemet er nå heldigvis løst; det var en kabel i bakken som var ødelagt, men nå har vi fått en ny midlertidig kabel som vi har satt fast i treet og strukket over gata bort til telefonboksen. Så om du kommer til Kongsberg og ser denne denne kabelen, så vet du at det er der jeg bor:)

-----------------------------------------------------------------------------

Å grunne argumentene sine i hva som for en fremstår som rettferdig, er en vanlig og allment akseptert prosedyre både for høyre- og venstresiden, men hva er egentlig rettferdighet? En av de største filosofene inne politisk filosofi var amerikaneren John Rawls, og på 70-tallet revolusjonerte han denne retningen med teorien kalt ”Justice as Fairness” fra boka ” A Theory of Justice”. Jeg vil ikke si personlig at jeg støtter fullt opp under Rawls ideer, men like vel mener jeg tenkningen hans er verdt å kjenne til. Derfor har jeg skrevet en kort oppsummering av teorien hans pluss noe av Nozicks kritikk:

I dagens samfunn er vårt syn på rettferdighet mest styrt av vår sosiale posisjon, noe som er negativt i og med at det fører til at vi forbinder våre særinteresser med rettferdighet. Sosialister vil for eksempel ha et mer omfattende demokrati, fordi dette vil gi dem mer makt over de andre samfunnsgruppene. Kapitalsiter ønsker mer makt til enkeltmennesket av samme grunn, og begge deler rettferdiggjøres som sagt i en ide om rettferdighet. Rawls mente at det var viktig å se samfunnet som en helhet, noe disse særinteressene knyttet til vår sosiale posisjon ødelegger for. Det ideelle hadde vært om alle kunne bli enige om lover og regler uten å vite hvilken posisjon de hadde i samfunnet, bak et såkalt slør av uvitenhet som Rawls kalte det; The Veil of Ignorance. Siden ingen bak dette sløret vet hvilken posisjon de har i samfunnet, vil ingen tørre å la en posisjon komme urettferdig ut i forhold til de andre, fordi de selv kan tilhøre akkurat denne posisjonen.

Bak sløret av uvitenhet tenkte Rawls at folk ville komme frem til to grunnleggende prinsipper som det rettferdige samfunnet skal baseres på. Det første prinsippet kalles frihetsprinsippet:

First: each person is to have an equal right to the most extensive basic liberty compatible with a similar liberty for others. [Rawls, p60]

Dette betyr at alle har samme rett til ytringsfrihet, stemmerett, religionsfrihet og lik rett til beskyttelse av loven. Disse rettighetene skal beskytte vår rettferdighetssans og rasjonalitet. Det andre prinsippet kalles prinsippet om sjanselikhet og er delt i to:

Social and economic inequalities are to be arranged so that they are both: a), attached to offices and positions open to all under conditions of fair equality of opportunity, and b) to the greatest benefit of the least advantaged.

Det første betyr at det ikke er noe galt med sosiale forskjeller så lenge forskjellene er knyttet til posisjoner som alle har lik mulighet til å oppnå. B sier at disse forskjellene bare kan eksistere så lenge de hjelper til med å forbedre situasjonen til de dårligst stilte i samfunnet. Hvorvidt dette er tilfellet eller ikke må man avgjøre der og da. Rawls ideer gir ingen endelig løsning på alle problemer, det bare skisserer hvordan et rettferdig samfunn virker. Det er ikke meningen at Rawls teorier skal underbygge en eller annen politisk retning. Om frihetsprinsippet og sjanselikhetsprinsippet kolliderer, er det sjanselikhetsprinsippet som må vike.

Man kan ikke fremstille en teori ordentlig ute også å fortelle om kritikken, og i dette tilfellet er den største kritikeren Robert Nozick. Han skrev boka ”Anarchy, State, and Utopia” som fremstiller rettferdighet sett fra det libertarianske synspunktet og stiller en del retoriske spørsmål ved Rawls teorier. For å bryte ned Rawls ide om at omfordeling alltid vil være rettferdig brukte han et eksempel med basketballspilleren Wilt Chamberlain. Chamberlain er stjernen på laget, og er derfor lovet 25 cent av hver inngangsbillett i en bestemt sesong. Om det kom en million tilskuere denne sesongen, ville Chamberlain tjene 250 000 $. Dette er en sum lang over gjennomsnittsinntekten. Men er det rettferdig å ta disse pengene fra Chamberlain, som var frivillig gitt han av tilskuerne, bare for å tilfredsstille systemet om rettferdig fordeling og et ideal om hvordan samfunnet skal se ut? Et slikt ideal er kalt et ”end state prinsiple”, og poenget til Nozick er at intet end state prinsiple, eller noe annet rettferdighetsprinsipp basert på omfordeling kan gjennomføres uten gjentagne og omfattende inngrep i enkeltmenneskers hverdag.
Nozicks forestilling om rettferdighet bygger på at alle mennesker har tre grunnleggende rettigheter, som burde være kjent for alle som har kunnskap om libertarianisme: Man har rett til ikke å bli fysisk forulempet, rett til frihet og rett til eiendomsrett. Staten skal bare sørge for at disse tre grunnleggende rettigheter opprettholdes. Dette synet på staten kalles minarkisme.

Et annet av poengene til Nozick er at privat veldedighet gjør omfordeling overflødig. I dag er trygd og andre støtteordninger for fattige og andre vanskeligstilte sponset av ufrivillig skattebetaling. Men dersom støtten til disse institusjonene ble frivillig, ville folk da lat være å betale til dem? Og om det ikke er tilstrekkelig med mennesker som ønsker å hjelpe de fattige vil de fattige sulte, kan man si, men i følge Nozick gjelder også det problemet for demokratiet.

Les og lær:http://www.ideeromfrihet.no/1988-3-rothenberg.php, og Vestens Tenkere bind 3.

Er skatt tyveri?

2006-01-13T14:32:00.000+01:00

Mange på den litt for mørke høyresiden begrunner ofte meningene sine i en etisk kontekst, for eksempel at skatt er tyveri og at staten foregriper seg urettmessig på enkeltmennesker via regulering. Jeg har ikke planer om å skrive langt, men dette er en tåpelig form for argumentering jeg gjerne vil ha luket bort. Jeg er egentlig enig med libertarianerne at staten ikke har noen rett til å skattlegge eller regulere personer som ikke har godtatt dette på forhånd, men nå er nå saken den at det er ytterst få personer i Norge som ikke godtar dette. Vi har alle frivillig skrevet under på norsk statsborgerskap, og dermed, som norske statsborgere, går vi frivillig med på alle reguleringer staten måtte finne på. Dette rimer perfekt med libertarianismens ide om at alle mellommenneskelige forhold skal være basert på frivillige kontrakter. Det er ikke tvang før vi blir nektet å oppgi vårt statsborgerskap og nektet å reise herfra og heldigvis er det ingen som nektes å flytte fra Norge. Finnes det ingen libertarianerstater dere kan flykte til sier du? Vel, selv ikke etter libertarianismens målestokk er det vårt problem.
Anarchokapitalistene, den mest mørkeblå ideologien av de alle, drømmer om en verden der det ikke finnes stater og alle er frie. Her kan folk leve for seg selv om de vil, eller gå sammen å skape frivillige stater. Men er det ikke det som har skjedd? Verden i dag er fylt med frivillige stater, så anarchokapitalistene har for så vidt ingenting å mase om.
Denne feilen bygger på et misforstått syn på staten. Staten er ikke noe apparat for å fremme et bestemt etisk ideal, men et samarbeid mellom like (juridisk sett) og frie mennesker. Det finnes ikke eiendomsrett i dette samarbeidet, bare en begrenset forvaltningsrett som staten definerer.

Det finnes mange gode argumenter for lavere skatter og mindre statlig regulering, men at det er tyveri og frihetsfrarøvelse er ikke blant disse.

Høyre

2006-01-06T17:36:00.000+01:00

Høyre har tydeligvis problemer for tiden, noe som er synd siden det er et fint parti. Nå har jeg egentlig ikke satt meg inn i hva denne debatten går ut på, men jeg kan prøve å bidre til debatten ved å fortelle hva som gikk galt for høyre på min skole. Det er aldri for sent å mimre tilbake til noe så fint som et skolevalg.

I tiden før det katastrofale skolevalget var det ikke lett å være tilhenger av høyrepolitikk. Det hele startet med en nitrist skoledebatt der høyre presenteret seg selv som billig-sprit-til-ungdompartiet, noe som kanskje ikke var så lurt siden Fpu hadde på forhånd delt ut sedler der det var forklart at på grunn av Bondevik ville nok ikke høyres alkoholpolitikk bli så liberal. Husker folk pleide å le når jeg forklarte dem at jeg ikke drakk sprit, men men. Lettere ble det ikke i debattene oss elever i mellom. Det var tydelig at alle hadde ett inntrykk av at blå politikk går ut på å legge ned velferdsstaten. Når vi sa at vi ønsket å åpne for private tilbud i helse og omsorg så man kunne ha et alternativ ved siden av det offentlige, ble vi beskutt fra alle kanter om at det vi ville var å legge ned alle sykehus i landet så de fattige måtte dø i gatene. Privatskoler var selvfølgelig også bare til for å skape sosialt apartheid; ingen av de fattige ville jo få råd til dette selv om Høyre hadde vært så rause med stipendordningen.
På valgdagen gikk det som det måtte gå, AP fikk rundt 40 % av stemmene og SV kom på andreplass med omtrent 20 %. Denne enorme begeistringen for AP skyltes hovedsakelig at de hadde hatt en meget god debattant på valgdebatten, for det tok sin tid før jeg faktisk fant noen som ønsket å forsvare dette partiet. ”Jeg aner ikke hva de driver med, men de var best på debatten” karakteriserte den typiske AP velgeren på min skole. Litt synd egentlig, for AP er også et fint parti, og fortjener ordentlige velgere.

Kontra synet på høresiden så det ut som om folk flest forbant sosialsime med felles ansvar for samfunnet og omsorg for de trengende. Ikke det at det er galt, men jeg tror mitt problem var at jeg ikke klarte å få fram at Høyre gjør det samme. Jeg tror ikke kampanjen til Unge Høyre, som fremstilte partiet som et parti for selvopptatte hedonister hjalp til å fremme dette synet på høyre. Det tror jeg heller ikke mitt prat om Ayn Rand og mørkeblå ideologi gjorde. At høyresidas representanter ved debatten ikke klarte å slå tilbake argumentet om at lavere skatt ga mindre penger til velferd, noe som høres overbevisende logisk ut, hadde kanskje også noe å si. Jeg nevnte også ganske ofte at renta var historisk lav og at landet var i oppgangstider, men hva hjelper vel det når det er selve sosialdemokratiet som står på spill? Da det var for sent fant jeg ut at høyre hadde økt stipendet med 200 millioner, og det var noe som passet bra og minne folk på, siden høsten er tiden folk søker om stipend. Når folk (som stemte SV) hadde fått stipend, passet det bra å minne dem på at dette kunne de takke Høyre for. Hadde jeg klart å finne flere lignende saker som dette før valget hadde det sikkert gått bedre for Høyre.

Som sagt har jeg ikke satt meg inn hva høyres problem på landsbasis er, men uansett hva det kan være håper jeg ikke de prøver å løse dette ved å samarbeide med FRP. Selv om jeg egentlig ikke er fullt så begeistret for dette partiet som mange andre er, valgte jeg å ikke kritisere dem for mye i valgkampen. Jeg tenkte at siden høyresida var såpass svak og fordi jeg hadde en masse gode, intelligente bekjente som bekjente seg til dette partiet, ville det være best å konsentrere seg mest om å angripe sosialistene. Mulig det ikke var så lurt, siden kanskje jeg hadde fått Høyre til å fremstå litt mer ansvarlig ved å distansere dem fra FRP. Om Høyre velger å samarbeide med dem, er jeg redd for at det vil støte fra de mest moderate velgerne, deriblant meg, over til Venstre.

Til slutt vil jeg bare gjøre dere oppmerksom på hvor overaskende mye bedre disse bloggersidene ser ut i Opera enn alle andre nettlesere:)

Bør ikke kommunister stemme blått?

2005-12-28T14:39:00.000+01:00

Jeg kom over dette morsomme, dog meget gode poenget for en del tid til bake: I følge Marx må staten gå gjennom flere faser før den kan inntre den endelige, sosialistiske fasen der all uenighet har opphørt. Den første fasen er den føydale, og den andre er den kapitalistiske. Disse faseovergangene er en historisk nødvendighet, en naturlov som man ikke kan omgå eller gjøre noe med. En sosialistisk stat kan ikke oppnås uten å først ha passert disse fasene, noe Sovjet er et eksempel på. Her forsøkte Lenin å hoppe over den kapitalistiske fasen, noe kommunister flest anser som årsaken til at det gikk som det gikk og at Sovjet aldri ble noen ordentlig kommunistisk stat. Det kan jeg for så vidt si meg enig i, men hva med Norge? Må ikke vi også passere den kapitalistiske fasen før vi kan bli en reel kommunistisk stat? Kommunistene kan si hva de vil, men det er lite som tyder på at vi er ferdig med denne fasen ennå, og like lite som tyder på at vi noen gang kommer til å bli det. Er noen av sykdomstegne Marx nevnte som karakteriserte at kapitalsimen var ferdig (overproduksjonskrisen), fremtredende i Norge? Er forskjellen mellom fattig og rik så stor at det ikke er til å leve med? Er vesten preget av nattvekterstater eller sosialdemokratier? Ligger all makt på så få hender at demokratiet er hjelpeløst? Tror ikke det, og det kommer aldri til å skje så lenge sosialistene jobber for å motarbeide kapitalismens slutt, og dermed motarbeider selve kommunismen. Marx selv hevdet for over 100 år siden at kapitalsimen hadde utspilt sin historiske rolle, uten at så mye har skjedd i løpet av den tid. Men bør ikke da kommunistene ut i gatene og kjempe for mer kapitalisme og frihandel? Hvordan kan sosialistene nok en gang kjempe mot historiens nødvendighet?

Det er viktig for at revolusjonen kan bli vellykket at de store folkemassene står samlet mot maktapparatet. Men arbeiderklassen står ikke sammen i dag, veldig mange av dem stemmer for eksempel FRP. Slik jeg tolker Marx skulle dette problemet løses av seg selv, fordi kapitalsimen medfører at mer og mer makt blir liggende på færre og færre hender. (Lenin løste dette problemet ved å innføre kommunistpartiet som hele folkets hjerne, og forby all selvstendig tenking og opposisjonelle organisasjoner.) Dette fører til at flere og flere blir fattige, og når denne mengden av fattige er stor nok tipper det hele over og det blir revolusjon. Fullt mulig det, men dagens sosialister motarbeider denne effekten.
Men hvor gikk det hele feil? Jeg tror feilen ligger i demokratiet, som Marx ikke hadde forutsett. Demokratiet fører til en evigvarende og meget sunn balanse mellom høyre og venstre, og fører til at ingen, verken flertallet eller de pengesterke får for mye makt. Like greit det, for er det noe jeg ikke vil ha så er det revolusjon eller nattvekterstat. Sosialismen i sin nåværende form, så lenge vi har demokrati, er ufarlig for kapitalismen.

Jeg vant Torbjørns fantastiske kapitalistiske giveaway!

2005-12-22T12:37:00.000+01:00

Her forleden hadde leder i Unge Høyre et stort, fantastisk, kapitalistsk giveaway. Her delte han ut 14 DVDer til alle som mente de fortjente det, og takket være min ærede klassekamerat Christian vant jeg en DVD. Filmen som ble delt ut var ”Commanding Heights” (fornorsket til Kommandohøydene), en dokumentarserie på seks episoder om markedsøkonomi. Hele konkurransen gikk ut på å sende inn en god grunn til at akkurat du burde få DVDen, og jeg ble altså en VINNER. For de som ikke vant, altså de som er TAPERE som det heter på høyrespråk, vil jeg her legge ut en beskrivelse av produktet.

Det fulgte med to DVDplater, som til sammen inneholdt tre episoder og seks deler på hver 53 minutter. Første del inneholdt to episoder og het ”The Battle of the Ideas”. Her får vi oppsummert den økonomiske situasjonen i verden fra 1900 og frem til i dag, og høre om konflikten mellom økonomene John Maynard Keynes og Frederich August Von Hayek. I begynnelsen av 1900 var det den frie markedsøkonomien som var rådende, så kom depresjonen i USA og alt forandret seg. For å rette opp skaden skrev Keynes en meget innflytningsfull bok som la grunnlag til en forståelse av økonomien som en maskin, en maskin som dyktige ingeniører (økonomer) måtte betjene (dvs. regulere økonomien med å fastsette grenser for priser og lønninger og lignende). Økonomien var altså noe som måtte styres, dersom økonomien ikke var god nok var det fordi staten hadde regulert den feil. Keynes teorier ble de dominerende i vesten og han la grunnlag for den moderne velferdsstaten. Ut på 70-tallet viste det seg at systemet til Keynes hadde en del feil, for eksempel la den til rette for at inflasjon og prisøkning kunne forekomme samtidig, og nå kom Hayek inn på banen. Hayek var en senere nobelprisvinnende økonom fra Østerrike, og hadde for det meste vært ignorert i de årene Keynes hadde dominert. Hayek hadde en helt annen forståelse av økonomi og markedskrefter. I stedet for å tenke seg økonomien som en maskin som måtte betjenes, fremstilte han den som en naturkraft. Ingen kan kjempe mot naturkreftene, og det beste er å finne en metode å utnytte dem på. Økonomien gjør seg best selvstyrt. Så forklares det en del av de positive effektene systemet til Hayek ga. For eksempel når de fjernet priskontrollen i vesttyskland ødela de svartebørsen.

Mange kritiserer den frie markedsøkonomien for å være et kaos, og en økonomi der staten regulerer og kontrollerer priser og lønninger som orden. I følge Hayek var dette feil, for i økonomien fungerer pris og etterspørsel som signaler for verdi og produksjon. Dersom etterspørselen stiger øker prisene, og dermed øker også produksjonen. Når produksjonen stiger, synker prisene, og omvendt. På en slik måte holder pris og produksjon seg stabil. Men dersom staten har bestemt hvor mye du kan ta deg betalt for å klippe plenen til naboen, kan ikke prisen vise hvor stor etterspørselen er, og ingen vet hvor mye som må produseres. Siden det å produsere mer av en vare, fører til at det blir produsert mindre av en annen, vil dette føre til kronisk overproduksjon av enkelte varer og underproduksjon i andre. Dette så vi tydelig i Sovjet.

Neste episode het ”Agony of Reform”. Her fikk vi vite lit tom hvor håpløst det hadde vært I stater som tidligere hadde hatt en statsregulert økonomi, og hvordan det hadde gått når disse byttet over til markedsøkonomi, for eksempel India, Russland, Polen og Chile. Spesielt i Russland var dette problematisk, i og med at landet hadde en noe usunn maktstruktur som til en viss grad ble beholdt etter Sovjets sammenbrudd. Mange fattige land hadde adoptert en filosofi om at selvforsynthet var veien til rikdom, en tankegang som førte til svært høye tollsatser på import. Et av målene med denne episoden var å vise at dette ikke fungerte. I India var forholdene som statlig styrt økonomi hadde skapt håpløse. Landet hadde lenge ført en proteksjonistisk økonomisk politikk som hadde skapt dårlig fungerende bedrifter og mye byråkrati. Den indiske bilprodusenten Hindustan Motors startet produksjonen samme år som den japanske bilprodusenten Toyota. 50 år senere laget Toyota 5 millioner biler i året, mens Hindustan Motors bare 18000- og den samme modellen som for 50 år siden. Dette var brukt som eksempel på at overproteksjonistisk politikk ikke kommer kundene til gode, tvert i mot. ”Britenes styre var borte, og man var underlagt tillatelsesstyret. For man trengte statlig tillatelse for alt”, heter det i filmen. Dette enorme byråkratiet førte til at forretningsmenn ikke fikk noe gjort, og det tok 12 til 24 måneder, pluss 24 turer til Dehli, for å importere en PC til 1500 dollar. Dette førte til at folk heller skaffet seg lisenser gjennom korrupsjon.
Også i Latin-Amerika var de skeptiske til markedsøkonomien. På 1970.tallet overtok Salvador Allende makten i Chile, og han nasjonaliserte, eksproprierte og innførte priskontroll. Dette førte til at økonomien falt ut av kontroll, og at landet opplevde store sivile uroligheter. Det endte med at Augusto Pinochet overtok makten i et militærkupp, og innførte en streng politistat som undertrykket opposisjonen. Pinochet klarte heller ikke å få orden på økonomien med en gang, men han ble etter vert overbevist til å innføre markedsøkonomi. Dette førte til at landets økonomi stabiliserte seg.

Siste del het ”New Rules of the Game” og tok for seg en del av virkningene global handel har hat og om den nye skepsisen til markedsøkonomien. Poenget er at global handel styrker økonomien, og nevnes handelsavtalen NAFTA som sikrer fri flyt av varer mellom Canada, USA og Mexico. Den amerikanske arbeiderbevegelsen var selvfølgelig i mot denne avtalen, med begrunnelsen at den ville føre til at arbeidsplasser ville bli flyttet til Mexico. Som motargument mot dette nevnes det i filmen at selv om avtalen utvilsomt fører til utflagging av arbeidsplasser, er de positive konsekvensene så store at det er til å leve med. Det ble sagt at omtrent 400 000 arbeidere har fått en negativt påvirket etter avtalen ble innført, men at en million nye arbeidsplasser var blitt skapt i USA. Vincente Fox, president i Mexico forteller også at landets totale handel økte fra 40 millioner til 280 millioner på bare 6 år.
Vi fikk også høre om den økonomiske veksten i Asia, som senere førte til økonomisk kollaps. Det startet med at asiatiske land som Thailand og Singapore åpnet landegrensene og opplevde en nærmest mirakuløs økonomisk vekst. Problemene startet fordi thailandske banker hadde ”holdt landets valuta, (kalt bath,) kunstig høy og blåst opp den spekulative boblen”. Dette førte til at bathen sank dramatisk noe som igjen førte til nedgangstider i Thailand. Dette førte til at investorer begynte å lure på om andre hurtig voksende asiatiske økonomier kunne ha lignende skjulte trusler, noe som fikk dem til å trekke investeringene ut av Asia. Dette var en slags smitteeffekt, som endte med at hele den asiatiske økonomien gikk nedover.
Til slutt nevnes den økende skepsisen til globalisering og den nye ”demonstrasjonskulturen” som utviklet seg rundt WTO toppmøter.

Filmen inneholdt intervjuer av ordentlige tøffinger som Bill Clinton, Mikael Gorbatsjov, Milton Friedman, Frederich Hayek og Margareth Tacher pluss pluss. For min del var det meget lærerikt, spesielt ”New Rules of the Game”. Til tross for dette har filmen et problem, og det er at den kan fremstå litt unøytral og høyrevennlig. Når du ser filmen merker du tydelig hvor filmen vil, dessuten kommer tilhengerne av Hayek og globalisering mye oftere på banen for å redegjøre for sine syn enn motstanderne. Dette fører til at filmen blir noe dårlig balansert.
Jeg har uten tvil hatt store glede av filmen, og jeg mener og si jeg er mer vennlig innstilt til frihandel. Til slutt vil jeg minne på at det ikke er en perfekt økonomi som er det endelige målet, men en verden der alle har omtrent den samme levestandarden og frihet uansett hvilken samfunnsklasse men er født inn i. Men kan det oppnås uten frihandel?

Da er det jul igjen

2005-12-19T10:33:00.000+01:00

Jula er litt rar. Før trodde folk på han i rød uniform som kom ned pipa og delte ut gaver likt til alle. Gavene var selvfølgelig gratis og han i rød uniform hadde selvfølgelig overvåket dine minste skritt hele året for å se om dine handlinger har stemt med hans altruistiske etikk. I dag er det bare unger som tror på han i rød uniform. Kanskje de fant ut at det er tåpelig å tro på at man kan produsere enorme mengder gaver gratis hvert år uten tanke på profitt?
I dag er det den blå nissen som gjelder, han som både kan styrke næringslivet, og gi arbeidsplasser og presanger samtidig! Han som gir presanger avhengig av hvor hardt du har jobbet og hvor produktiv du har vært.

Man skulle nesten tro at folk hadde glemt den gamle nissen i rød uniform, men der tar du feil! Ved min skole, Kongsberg videregående skole (KVS) tror hele 26 % av de som stemte ved årets skolevalg fremdeles på den røde nissen! Nærmere bestemt de som stemte NKP, RV og SV. Jeg jobbet tydelig hvis ikke hardt nok…

Donald og sosialsitisk propaganda.

2005-11-23T15:02:00.000+01:00

Alle som leser denne bloggen vet, siden det bare er meg, at jeg i det siste har lest libertarianismens store bibel; Atlas Shrugged av Ayn rand. For min del har boka vært en positiv overraskelse på mange måter, og ikke fullt så overdrevent som jeg hadde fryktet. Måten mange av de ondskapsfulle personene er derimot ganske klisjéfylt i sin kritikk av kapitalsimen og grådige kapitalister. Tidligere hadde jeg trodd at Rand overdrev, og at vanlige sosialister ikke kunne ha et slikt fordomsfylt hat ovenfor borgerskapet, men der tok jeg faktisk feil! Jeg var nemlig i stand til å finne alle klisjeene (bortsett fra de som har med metafysikk og psykologi å gjøre) i et våre kjære og kjente tegneserier: Donald Duck. Etter å ha bladd gjennom det nyeste bladet et par ganger slo det meg at Andeby er et sted preget av sterke klassemotsetninger, og mesteparten av fortellingene handlet om kamp klasser i mellom. Ta for eksempel den første fortellingen; Her finner Hakkespettene (en dum organisasjon som liker å drive gratis veldedighet) et skjelett av en hittil ukjent dinosaur. Onkel Skrue, den grådige kapitalisten, ønsker derimot å bygge motorvei gjennom fundstedet, og vil derfor sprenge dinosauren med dynamitt for å rydde veien. Ikke nok med det, senere finner han ut at det er mer lønnsomt å male sjeletettet om til pulver han senere kan bruke til å lage asfalt. Hakkespettene derimot ønsker å gjøre stedet om til en park der fellesskapet kan ha glede av dinosauren. Skrue fremstilles gjennom hele fortellingen som en tvers i gjennom grisk og hensynsløs person, uten andre ambisjoner enn å tjene mer penger. Mellommenneskelige verdier og tanke for andre har han ikke.

Skrue omtales også som finansfyrste. Hva som er negativt med det kan være vanskelig å se, men i det man gir en person tittelen fyrste, setter man likhetstegn mellom han og de adelige som styrte Europa gjennom middelalderen. De adelige fikk ikke sin makt av å jobbe hardt, noe dagens finansfolk har. Ved å gi den denne tittelen til Skrue insinuerer de at han fortjener sin makt akkurat like mye som de adelige fortjente sin. Det blir et kappløp mellom Skrue og Hakkespettene om hvem som først skal gjøre krav på funnstedet. Dette vinner skrue ene og alene fordi han har et mye kortere navn er Hakkespettenes general, og får da skrevet søknaden ferdig først. Dette er kritikk av John Lockes teorier om hvordan man skaffer seg eiendomsretten til land. Locke mente at man måtte ”blande sitt arbeid” med landet for at man skulle kunne gjøre krav på det. Kritikerne hevder derimot at dette kan kokes ned til at den som kommer først får retten.

Det er ikke bare denne fortellingen. Blar man videre kan man for eksempel lese om hvordan Petter Smart lures av en ond finansmann med slavekontrakter, til å selge seg for kommerskulturen, og hvor bedervende dette er for forbrukerne og all kreativitet. Sosialistisk propaganda hele veien! Er det rart at folk stemmer SV? Merkelig nok har jeg lest Donald i alle år, men ikke merket det før nå. Det viser bare hvor lite vi er på vakt ovenfor det vi anser som en alminnelig del av vår hverdag. Det viser også min enestående evne til selvstendig tenking.

På en annen side er den sosialistiske moralen en klar selvmotsigelse. Donald er nemlig noe av det mest kommerse jeg har vært borti, bladet er fylt til randen av reklame og benytter seg av sleipe salgstriks. Men denne dobbeltmoralen gjelder kanskje mye av kapitalismekritikerne generelt? Om du vil lese mer om den sosialistiske dobbeltmoralen kan du klikke deg inn her og lese teksten ”Posørsosialsimen” av kjente og kjære Torbjørn Røe Isaksen, Leder i Unge Høyre: http://www.individ.no/doc/

Fotball er tull

2005-11-18T14:59:00.000+01:00

Å synes det er gøy å spille fotball er en ting, og se på fordi man synes det er spennende er også en annen ting, men hvor kommer egentlig denne beundringen av fotballagene fra? Folk jeg kjenner støtter lag enten fra andre land, eller fra andre landsdeler som er så langt unna at de umulig kan reise dit regelmessig. Likevel har de et varmt forhold til dem, og fyller hjemmene sine med effekter for å vise at det er akkurat det laget de støtter. Er det egentlig noen forskjell i disse lagene? For min del ser de helt like ut; er det noen av lagene som forfekter en spesiell politisk ideologi, kjemper for noe de tror på, representerer en organisasjon eller samfunnsgruppe eller en religion? Kan fotballspillerne representere etiske forbilder for oss? Nei, ingen av delene. Er ikke fotball da en aktivitet blottet for mening?

Joda, den er nok det. Man kan ikke forandre verden med å sparke en ball uansett. En sport jeg heller vil foretrekke er ideologisk tilnærming til politikk, hvis lag er partiene (spesielt ungdomspartiene). Hvis du er av den typen som mener politikk er for kjedelig, kan du bare heie på RU eller SU som er partier som aldri noen gang trenge å diskutere seriøs politikk uansett.

Noen tanker om maktstrukturer.

2005-11-04T16:17:00.000+01:00

Et samfunn består av flere forskjellige grupper, hver med sine interesser og behov. Det er et faktum at alle disse gruppene har like stor rett til å leve, og mer eller mindre er de totalt avhengige av hverandre alle sammen. Staten må da ikke ledes av en av disse gruppenes særinteresser, eller etiske livssyn. Å sørge for at alle disse gruppene kan leve stabilt sammen, at ingen føler seg undertrykket og at samfunnet fungerer må da være statens oppgave, INTET annet. Men dersom samfunnet må slutte å fungere for at alle skal være verdsatt, er det da vært det? Det tror jeg ikke. Dersom det finnes en stor gruppe fattige som alle krever et visst beløp for å kunne ha det bra, og som alle er så fysisk hemmet at de ikke kan jobbe for disse pengene selv, er det da rett at den rike plyndres for alt han eier for at de fattige skal få det de har krav på? Egentlig ikke, for jo mindre de rike tjener på å jobbe jo mindre jobber de og jo mindre verdiskapning blir det. Siden å ta alt fra den rike da vil føre til økonomisk sammenbrudd for samfunnet, og siden det impliserer samfunnets undergang, må derfor de fattige finne seg i å ikke kunne ta alt de begjærer fra den rike. Men på den andre siden kan ikke den rike forvente å kunne la være å gi, bare fordi det vil føre til dårligere økonomi.

På den tredje siden, hvilken rett hindrer de fattige, siden de alltid er i flertall, å utleve sine kortsiktige ønsker å behov på de mindre gruppenes bekostning? Jeg vet at det ikke er lurt, men sett at de faktisk ønsker dette. Siden gruppen av fattige er større enn gruppen av rike, vil denne gruppens samlede lykke ved å rane de rike være større enn de rikes lykke ved selv å beholde pengene sine. Hvilken rett kan hindre dem? Ingen dessverre, bare ren fornuft. For ikke bare er de rike avhengig av de fattige, men de fattige er også avhengig av de rike. For det er de rike som skaper verdiene de fattige kan leve på. Men i samfunnet er det plass nok til begge gruppene, så det skulle egentlig ikke være noe problem.

Men hva om det finnes en person i samfunnet, som sitter inne med enorme verdier, men som selv er uten evne til å yte noe tilbake til samfunnet, dvs. at ingen av gruppene, verken fattige eller rike er avhengige av han. Kan da de andre gruppene plyndre ham som de vil? Det er kanskje en sannhet at person er som ikke kan yte, ikke vil ende opp med store verdier, men dette er bare et teoretisk tilfelle. Hvis vi tar fra han alt han eier, vil han føle det blodig urettferdig og at han blir diskriminert. Hvis større grupper i folket føler dette vil det være et problem, men siden det bare er snakk om en, er det jo nesten ikke noe problem i det hele tatt. Uansett vil det jo alltid være noen som ikke føler seg komplett verdsatt. Men det høres jo ikke riktig ut heller. Redd jeg står fast der. Noen forslag?

Nasjonalsosialisme; sosialistisk eller kapitalistisk?

2005-10-26T21:07:00.000+02:00

Begrepet høyreekstrem er et uttrykk som ofte knyttes til nynazistiske grupperinger, noe som betyr at disse gruppene tilsynelatende tilhører ytterste høyre fløy. Dette er noe de til høyre kritiserer sterkt, og hevder i mot at nazismen kan plasseres til venstre. Å frata seg ansvar for nasjonalsosialismen synes å være viktig for begge grupper, men hvem har rett. Både og, vil jeg si.
Dersom man setter seg inn i hvordan nazityskland var organisert, ser man tydelig at de sosialistiske trekkene står sterkt. Ikke bare hyllet nazistene seg selv som de egentlige, virkelige sosialister, kontra bolsjevistene i Russland, og de fleste fascistene var tidligere sosialister (Mussolini var for eksempel tidligere medlem av det Italienske kommunistparti). Også navnene bærer preg av sosialsime; ”nasjonalsosialisme” kalte Hitler sin politikk, og partiet hans var ”Det Tyske Nasjonalistiske Arbeiderparti”. Hvis man leser i partiets manifest, som for øvrig lyser av mørkerød retorikk, vil man se at målet for Hitler var et velfungerende sosialdemokrati. Samfunnet skulle sørge for likhet for alle sine ariske borgere. Blant annet punkt 13 (We demand the nationalization of all trusts) og punkt 18 (We demand that ruthless war be waged against those who work to the injury of the common welfare), blant mye annet, høres ikke spesielt kapitalistisk ut. Jeg tror sosialister vil kunne si seg enig i flere punkter enn kapitalister.
”For sosialistene er hvert enkelt menneske et redskap for samfunnet, og kan ofres dersom dette er nødvendig. For kapitalistene er hvert enkelt menneske et mål i seg selv”. Dette kan man ofte høre av kapitalister som opplyser om hva som er sosialismens grunnstein: kollektivitismen. Det har nå heller aldri vært noen hemmelighet nazismen hadde tydelige kollektivitistiske faktorer. Her var det rasen som sto i sentrum, ikke individet. Hver enkelt tysker skulle gjøre sin plikt for samfunnet og glemme sine individuelle drømmer og mål. ” COMMON GOOD BEFORE INDIVIDUAL GOOD” står det med store bokstaver i nevnte manifest.

Men hvorfor blir nasjonalsosialismen plassert på høyre side da?, kan man spørre. Jeg har funnet to svar. Det første har å gjøre med hvem som støttet Hitler, og det var vanligvis de borgelige. Mange på høyresiden så på Hitler som en nødvendig motvekt mot den aggressive og imperialistiske kommunismen. Dette er nok sant, for uten Hitler hadde det vært meget mulig at Stalin hadde invadert Vesteuropa. Valget sto derfor mellom Hitler og Stalin, mange valgte da Hitler fordi han var noe mer moderat enn Stalin.
Det andre svaret jeg har funnet har å gjøre med den konservative ideologien nazityskland var preget av. Nasjonalisme og andre konservative ideer finner vi vanligvis på høyresiden. Og hva er da viktigst, ideologi eller det praktiske. Det er ingen tvil om hvilken av disse to som gjorde nasjonalsosialismen ekstrem (eller, det praktiske hadde her også en viss betydning men i mindre grad enn det ideologiske). Når dagens nynazister demonstrer, er det et sosialistisk samfunn de demonstrerer for eller er det for et konservativt verdisyn?
Kollektivitisme er også et begrep som kan beskrive konservativitsime, men ikke på langt nær så ekstremt som i sosialsimen. Nå må det også sies at det også finnes liberalistiske kapitalister.

Min konklusjon blir da at nasjonalsosialismen var en stor, stygg og sosialistisk maskin med et drivstoff av konservative, kapitalistiske ideer.

Dommedag er avlyst.

2005-10-22T23:35:00.000+02:00

Da alles gode venn og yndlingspolitiker, Kristin Halvorsen ble finansminister så alt helt svart ut. Etter et par hendelser i valgkampen, nærmere bestemt feilberegning av kostnader ved skolemat og litt annet, fikk vi ikke akkurat noe inntrykk av henne som et finansgeni. Med litt deduksjon kan de fleste derfor komme frem til at det kan være en tabbe å plassere henne øverst i finansdepartementet. Likevel kan jeg komme med den gode nyheten at det ikke er noe å frykte likevel, fordi Unge Høyre har tatt saken i egne hender. De har nemlig sendt henne en kalkulator i posten, og på den måten reddet den nasjonale økonomien.

Mange takk til Unge Høyre altså. Ellers vil jeg ønske den nye regjeringen lykke til på reisen mot valgnederlag i 2009.

Da er vi i opposisjon!

2005-10-17T09:35:00.000+02:00

Det mest utenkelige har skjedd med vårt kjære hjemland: radikale sosialsiter har ved bruk av høyst udemokratiske virkemidler overtatt makten. Som i alle sosialistiske regimer er det alltid opposisjonen som får det verst , men dersom noen tror vi er slått av den grunn tar de feil! Selv om sosialistene forbyr våre partier og sender oss til Sibir skal vi fortsette kampen fra skyggene og ødelegge regimet fra innsiden!

Vi kommer tilbake! Frihet, kjærlighet, kapitalisme!

Reklame

2005-10-14T23:23:00.000+02:00

Reklame i skolebøker er en god ide, for da blir bøkene billigere. 450 for en liten bok er latterlig mye og man skulle tro at muligheter for å halvere denne prisen burde verdsettes, men neida! Hver gang det er snakk om reklame i skolebøkene begynner sosialisthylekoret med advarsler om sosialt apartheid og dommedag. Tidligere har jeg alltid funnet denne oppførselen litt merkelig, men jeg tror nå jeg har funnet årsaken.
I samfunnslæretimene har vi nå om samfunnets påvirkning av individet, og i et kapittel blir det fremstilt to forklaringer om hvorfor mennesker begår kriminalitet. Den ene kalles samfunnsmodellen, og forteller at det er forhold i samfunnet som fremmer kriminalitet, for eksempel dårlig oppvekstmiljø og fattigdom. Den andre var kalt individmodellen, den sier at vi har fri vilje og at kriminalitet kommer av dårlig moral. Enkle forklaringer til tross, det er en lysende ideologisk forskjell mellom de to forklaringene. Den første representer sosialismens tro på at mennesket ene og alene er et produkt av samfunnet, med mindre evne til å se tingene i perspektiv og reflektere uavhengig av ting. Den andre viser til kapitalismens syn på mennesket som et vesen med fri vilje, totalt upåvirket av sine omgivelser og derfor moralsk ansvarlig for alt vi måtte finne på. Vi kan derfor si det sånn at kapitalistene tror vi ikke blir påvirket av reklame, mens sosialistene tror vi blir det, og når man da ser på hvordan reklamen er i dag er det ikke rart at sosialistene er redde for å bli påvirket av den.
Nå har ikke jeg noen forslag om hvordan vi kan hjelpe sosialistene, og jeg har akkurat nå ingen gode argumenter for fri vilje (selv om jeg med hånda på hjertet kan si at jeg er totalt upåvirket av reklame!), men nå var denne posten mest ment for å opplyse om problemet.

Vedrørende min ideologi

2005-10-05T13:44:00.000+02:00

Akkurat nå leser jeg boka ”Atlas Shrugged” av Ayn Rand, og for de som ikke har hørt om denne boka kan jeg si at den er for libertarianerne det Kapitalen (av Marx) er for kommunistene. I denne boka beskrives hvordan det er resurssterke enkeltmennesker som driver samfunnet fremover, og hvordan det ”sosialistiske parasittsamfunnet” går under fordi folk ikke innser hvor mye de trenger disse enkeltmenneskene. Det hele er ment som en hyllest til individet og kapitalismen. Nå har det seg slik at jeg egentlig burde ha lest denne boka for lenge siden, da jeg fremdeles var libertarianer. Spørsmålet er da hvorfor jeg ikke er libertarianer lenger, og det er det jeg vil forklare i denne posten.
Det hele dreier seg om et misforstått syn på politikkens natur. Først hadde jeg den oppfatning at statens oppgave var å legge grunnlaget for et etisk riktig samfunn, og at det siste man burde gjøre i politikken var å bryte de etiske regler. De etiske regler for meg på den tiden, og er fremdeles for så vidt, var de naturgitte rettighetene formulert av John Locke (se posten om kapitalistisk ideologi). Kort fortalt innebærer de at skatt og demokrati er uetisk. Det problematiske var at jeg nektet å tro at dette samfunnet ville fungere tilfredsstillende for folk flest. Det må også sies at jeg på denne tiden hadde et ideologisk, og ikke praktisk tilnærming av alt som hadde med politikk å gjøre. (jeg husker at jeg en kveld ble sosialist fordi jeg kom på at jeg alltid hadde vært en stor tilhenger av Hobbes’ menneskesyn, noe jeg ikke klarte å forene med min tro på at kapitalisme forutsetter at menneske fra naturens side er godt. Det hele endte med at jeg neste morgen byttet menneskesyn og ble libertarianer igjen).

Jeg husker egentlig ikke helt hvordan det har seg at jeg byttet politisk ståsted, men jeg tror det har noe å gjøre med at jeg fikk satt meg litt mer inn i hvordan samfunnet fungerer, og at jeg oppdaget at kapitalismen også hadde praktiske fordeler. Det jeg nå mener er at politikk absolutt ikke har noe med etikk å gjøre, men i stedet er ment for å skulle skape et stabilt samfunn som sikrer en viss levestandard for alle. Et samfunn med en stor andel fattige og en liten andel rike kan fort utvikle seg til kaos, og vil derfor ikke være stabilt. For å oppnå dette samfunnet kan staten blåse lang vei i alt som kalles etikk (selv om dette selvfølgelig bare er hensiktsmessig til en viss grad.)

Men for all del, jeg er fremdeles kapitalist! Jeg tror fremdeles på økonomi som et slags levende organisme som bare kan oppnå sitt fulle potensialet ved fri utfoldelse, og at alt av skatter og reguleringer virker nedbrytende på økonomien. Jeg tror fremdels at jo mer penger folk kan få fra staten, jo mindre vil de jobbe. Men jeg ser også hvor viktig offentlig regulering av næringslivet er for å sikre et stabilt samfunn. For de som lurer (selv om jeg tror det er få som gjør det etter dette skolevalget), så stemmer jeg Høyre. Jeg kan slutte med et fint sitat:

”Never let your sense of morals prevent you from doing what is right.” - Isaac Asimov.

Ukas bokanbefaling: Salamanderkrigen av Karel Kapek

2005-09-28T18:40:00.000+02:00

Dette er høykvalitets sci-fi med et meget dypt innhold. Boka ble skrevet i 1930 av Karel Kapek (det var han som fant opp ordet "robot"), og var ment som en ganske godt tildekt kritikk av det verden utviklet seg mot på den tiden. Boka handler ganske enkelt om intelligete salamandere som sakte men sikkert klatrer opp mot vår sivilisasjons høyde, for så å dytte oss ned fra tronen. Først brukte vi dem til perledykking, så selges de over hele verden som billig arbeidkraft, og formerer seg som kaniner.
Hvorfor tapte vi? Jo, fordi de mangler induvidualisme og er derfor frigitt for alle de svakheter vi mennesker har. Til tross for dette bruker vi dem som en slags surrogat for å dekke et slags etisk vaakum. Vi lever gjennom dem; Tyske nasjonalister utroper germanersalamanderen som overlegen alle andre og britiske feminister dytter på dem rettigheter og utdanning. Selve slamanderne forstår neppe noe særlig av dette, og det hele ender når vi gir dem våpen og lærer dem å sloss, til tross for at de på ingen måte har noen forståelse for nasjonalitetsideen.
Boka regnes som et av forrige århundrets største klassikere. Det er garantert en av de beste bøkene jeg noen gang har lest, og jeg anbefaler den på det varmeste.

Om verdiskapning og skatt

2005-09-28T14:52:00.000+02:00

Dette innlegget var originalt et debattinlegg på itslearningformuet

Ofte pleier sosialister å hevde at de borgelige ødelegger velferden ved å senke skattene. Dette er en feil basert på ett misforstått syn på verdiskapning, noe jeg nå vil rette opp. Det blir ikke nødvendigvis bedre velferd av høyere skatter.

Så det er sagt, så ingen kommer å påstår noe annet i ettertid, jeg er sosialdemokrat. Jeg mener alle skal ha rett til et vedrig liv, trygd, skattefinansiert skole, skattefinansiert helse osv.

Hva er best, å ta x antall penger fra en rik person, for så å gi det til y antall fattige mennesker, eller å la den rike få beholde pengene selv? Begge deler har fordeler og svakheter, for hvis den rike personen får beholde pengene vil han bruke dette til økt konsum, for eksempel å kjøpe en dyr luksusbåt. Dette vil føre til at mange arbeidsplasser er sikret, og muligens noen nye er skapt. De y antall fattige kan tjene på dette. Hvis vi derimot lar pengene gå rett til de fattige, vil de kunne bruke pengene i andre butikker. Da vil en lik mengde penger være brukt, noe som da vil ha samme effekt som kjøpet av luksusbåten.
Så langt kan det høres ut som de to tingene er like positive, men jo mindre man tjener på det, jo mindre vil man jobbe. Så hvis man da tar pengene fra den rike og til den fattige, vil da den rike jobbe mindre, og da tjene mindre. Da blir det verken penger til fattige eller luksusbåt. Det beste av disse to tilfellene vil derfor være å la den rike bruke pengene selv.
Likevel er målet en velferdsstat, der flest mulig mennesker har det bra, og for å oppnå dette må man ha skatter. Jo mer penger man tar fra de rike, jo mindre jobber de og jo mer man kan få i trygd, jo mindre vil man jobbe. Problemet blir å finne en balanse mellom hvor mye de rike kan gi uten at det går utover verdiskapningen, og hvor mye de fattige kan få uten at det går utover produksjonen. Staten må også regulere de private foretakene så de ikke setter arbeiderne under umenneskelige arbeidsforhold eller for lave lønninger. Dette er viktig, men statelig regulering i bedrifter senker også verdiskapningen.
Når bedriften får flere penger, kan den produsere mer, derfor er det viktig å gi bedrifter lave skatter. Dette vil også føre til at det blir mer attraktivt å ha bedriften i Norge, enn å flytte den til Kina. Med lavere skatter til bedrifter vil også varene bli billigere, og bedre til å konkurrere med utenlandske varer. Da kan bedrifter asette flere, og det blir flere arbeidsplasser (det er slik det blir arbeidsplasser, ikke ved å vedta lover som sier at alle skal få arbeid, slik som AUF tror)
Det er også slik at skattenivået i Norge er på et slik nivå, at enkelte personer ikke har noe annet valg enn å slutte å jobbe fordi de tjener mer penger på trygd.

Mange kritiserer også Høyre for å bare gi skattelette til de rike. Det er bare tull, til og med vi har fått skattelette! (frikortgrensen er økt til 30000). Toppskatten er også hevet, så færre betaler toppskatt. Tidligere betalte 2/3 av alle arbeidere dette (deriblant sykepleiere og lærere), som egentlig var en skatt beregnet på de ekstra rike.

Jeg gidder ikke å lage en ny tråd for saken, men jeg vil gjerne forklare hvorfor gratis skolebøker ikke er positivt. Det er bedre og billigere å heller gi stipend til de fattige som trenger penger til skolebøker, enn å gi gratis skolebøker til alle, selv de som fint har råd til det selv. Hvorfor skal skattebetalerne betale skolebøker for pengene til Kjell Inge Røkke?

Mvh Bjørn
Heller død enn rød! Sosialist? Så trist! Kapitalist? Javisst!

Kapitalistisk ideologi

2005-09-26T13:17:00.000+02:00

Personlig har jeg tidligere tilhørt de mest mørkeblå ideologiene. Nå er jeg plutselig blitt sosialdemokratisk høyrevelger (politisk sett, etisk sett har jeg mer til felles med libertarianismen.) (selv om jeg for all del kan være noe helt annet i morgen). Likevel vil jeg publisere denne teksten, fordi jeg tror dette er et tema som det er stor usikkerhet om.

Det er nå slik at sosialistene alltid har vært bedre til å gi utrykk for sin ideologi, og av den grunn regnes nok sosialisme som en langt mer ideologisk orientert retning. Hvis du for eksempel går inn på hjemmesiden til Rød Ungdom kan du lese side opp og side ned om deres ideologi, i motsetning til kapitalistiske ungdomspartiers hjemmesider, der det er lite å finne av dette. Et annet eksempel kan være berømmelsen til ideologienes grunnleggere; Hvem har vel ikke hørt om Karl Marx, men hvem har egentlig John Locke? Det kan selvfølgelig komme av at den form for sosialisme egentlig bare har ideologiske, og ingen praktiske sider, men likevel er ideologi viktig for å skaffe seg trofaste velgere. Dette vil jeg rette på, for kapitalismen har også et bredt ideologisk grunnlag.

Kapitalister ønsker et samfunn basert på frivillighet, der staten verken skal kunne kreve skatter av folk, ha noen økonomisk makt over folket eller tvinge dem til militærtjeneste. I stede skal forsvaret være basert på frivillige, og staten være finansiert av gaver. Det er ikke et samfunn basert på en stat som lager lover og regler, men på noen etiske grunnprinsipper formulert av Ayn Rand. Disse er enkle, først og fremst er det troen på privat eiendomsrett; dersom du har jobbet deg frem til noe, er det ditt, og ingen har på noen måte rett til å ta det fra deg. Dette gjør det uetisk av staten å kreve skatt. Dette skal, ifølge kapitalisten også løse problemet med forurensning; å forurense er det samme som å ødelegge, du kan ødelegge det som rettmessig tilhører deg, om du vil det, men du kan ikke ødelegge noe som tilhører noen andre. Svindel (her omfattes også løgn) er et eksempel på tyveri, og er da heller ikke lovelig i et kapitalistisk samfunn.

En annen regel, er det at alle mellommenneskelige relasjoner skal være basert på frivillighet, tvungen militærtjeneste og slaveri er da eksempler på brudd på denne etiske loven. Statelige lover er et annet eksempel, ingen mennesker skal måtte bøye seg for lover laget av andre mennesker, ufrivillig. Kapitalistens definisjon på frihet er fravær av andre menneskers tvang. Dette fører også til at demokrati er udemokratisk, fordi det nødvendigvis fører til at minoriteten herskes av majoriteten.

Sentralt i den kapitalistiske ideologien, ligger det frie og guddommelige individet. Hvert enkelt menneske er et individ som er uavhengig fra alle andre, og som kan ta sine egne avgjørelser og har evnen til fullt å forstå seg selv og sin posisjon. Dette er i motsetning til kommunismen, der hvert enkelt menneske først og fremst er ett medlem av en gruppe, og måten det tenker på er også orientert etter hvilken gruppe det tilhører. Menneskets fornuft ligger forankret i språket, hevdet Karl Marx, sosialismens viktigste tenker. Språket er et sosialt produkt, derfor er fornuften det samme, noe som betyr at et menneske trenger ett felleskap for å tenke fornuftig. John Locke derimot, hevdet at hvert enkelt menneske er fra naturens side utstyr med en krystallklar fornuft, som er helt uavhengig av det samfunnet du lever i.

Den formen for kapitalisme vi kjenner i dag, ble til på 1600-tallet. Ofte nevnes John Locke som dens grunnlegger. Han hevdet at hvert menneske har rettigheter fra naturens side. Dette er rettigheter som ingen kan krenke, selv ikke flertallet. Blant disse rettighetene finner vi eiendomsretten; den retten hvert menneske har til selv å bestemme over det en selv har skapt. Hvis du har nedlagt arbeid i noe, og det uten å skade andre eller deres eiendom, har du selv retten til det du har skapt. Hvis noen andre tar det, er det tyveri. Fra et rent kapitalistisk ståsted, er derfor skatt bokstavelig talt tyveri.

John Locke er kjent som en stor vitenskapsfilosof, en empirist, og politisk tenker. Hans ideer om at staten først og fremst er til for å beskytte borgernes rettigheter, og at ingen hersker har rett til å styre ett folk som ikke aksepterer dennes styre, har hatt stor innflytelse på utviklingen av demokrati.

En annen viktig kapitalistisk tenker er den russisk fødte forfatter og filosof Ayn Rand. Hun var født og oppvokst i russland under det kommunistiske statskuppet, og opplevde blant annet at familiens apotek ble beslaglagt og familien sendt på gata. Heldigvis klarte hun å flykte til USA, og er i dag kjent for mange skjønnlitterære bøker som hyller menneskets individualisme, intellekt og kreativitet. Både lederen for Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom har nevnt hennes mest berømte bok, ”Atlas Shrugged” som en betydelig inspirasjon.

Ayn Rand har mange likheter med John Locke, men hun velger å systematisere det hele litt videre. Rand hevdet blant annet at hvert enkelt menneske er et mål i seg selv og ikke et middel for andre. Enhver må leve slik man selv ønsker, uten å ofre seg selv for andre, eller andre for seg selv.

Kapitalismen i dag har utviklet seg inn i flere retninger. Den mest ekstreme er kapitalist libertarianismen, som ønsker et samfunn som helt og holdent er bygget på Rands ideer, noen hevder også at dette samfunnet burde være uten en stat. Det eneste norske partiet som mer eller mindre støtter et slik samfunn er DLF- Det Liberale Folkepartiet. Men vi finner flest innslag av mer moderate og konservative kapitalistiske retninger, deriblant det partiet Høyre står for.

Til forsvar av privat initiativ

2005-09-26T10:42:00.000+02:00

Vedrørende privatisering.
Dette innlegget var opprinnelig et bidrag til en skoleprøve.

I dette innlegget vil jeg ta for meg diverse former for privatisering, og hva som er fordelen med dette. Det finnes flere former for privatisering, men siden jeg ikke er noen libertarianer lenger, og har nå et mer ulitaristisk syn på politikk (det vil si at jeg er mer opptatt av hva som er best for folk flest enn hva som er etisk riktig), slutter jeg opp om den moderate modellen som for eksempel Høyre står for.

Hvorfor privatisering?
Først og fremst fordi konkurranse er roten til all effektivitet. I en bedrift med monopol (for eksempel det norske helsevesen) vil ikke arbeiderne ha noen spesiell grunn til å jobbe hardt, nettopp fordi kundene deres ikke har noe annet valg enn dem. Konkurranseutsatte bedrifter må derimot hele tiden jobbe med å fornye og forbedre seg for at kundene skal velge akkurat dem. Derfor er det en konkurranseutsatt bedrift som vil gi kundene det beste tilbudet.
En statelig bedrift må også prøve å bruke så mye penger som mulig av det det får bevilget fra statsbudsjettet, hvis ikke vil de få mindre penger bevilget neste år. En privat bedrift derimot må prøve å spare så mye som mulig for å kunne kutte prisene. Derfor vil private bedrifter også kunne gi et billigere tilbud enn offentlige.
Eksempler på at privatisering at områder som tidligere staten har hatt monopol på nytter, er mange. Ta kringkasting og televerket som eksempler. Først hadde Telenor monopol på telefonbruk, så ble dette privatisert. Det er ikke slik nå, som flere sosialister hevder vil være tilfelle, at bare de rike har råd til telefon. Telefonbruk er i dag langt billigere og vi har flere tilbud å velge mellom. Hvorfor skal skole og helsevesen være annerledes?

Det politikerne på høyresiden mener i dag vedrørende valgfrihet, er å åpne for flere private tilbud innenfor spesielt skole og omsorg. Dette systemet finnes det en rekke fordeler med, ikke bare fordi private løsninger vil være mer effektive, men også fordi for eksempel en privat skole hele tiden må være bevisst på hva folk ønsker for at folk akkurat skal velge den skolen. Privatskoler vil også kunne gi mest individuell frihet, fordi de vil kunne tilby ett bredere utvalg av alternative pedagogiske og religiøse tilbud. Markedet vil alltid søke etter det som kan tjenes penger på, og det er det det er etterspørsel etter. Markedet vil derfor aldri prioritere bort det folk ønsker, nettopp fordi de verken vil eller kan. Det kan derimot politikere gjøre.
Ett av de viktigste årsakene til at man gjør det bra på skolen er motivasjon (og egeninnsats. IKKE materiell standard slik som sosialister hevder) . Det er bedre at man selv velger en skole man er motivert til å begynne på, enn at staten bestemmer for deg hvilken skole du skal gå på, selv om du egentlig ikke ønsker å gå der.
Privatisering vil også hjelpe næringslivet, og derfor gi flere arbeidsplasser.

Det er mye som blir sagt om privatisering som ikke er tilfelle. På venstresiden blir det for eksempel ofte sagt at privatisering vil føre til at disse private alternativene bare vil være for de som har penger nok. Det stemmer egentlig ikke. Etter den modellen for eksempel høyre velger, er det staten som skal betale for skoleplassen, uansett om det er privat eller offentlig. Dersom du velger en privat sykehjemsplass, vil pengene som egentlig skulle bli brukt på deg i det offentlige, bli overført til det private. Det vil derfor ikke koste noe særlig mer å velge privat, meningen er at dette skal være for alle.
Det er populært på høyresiden å si at det er venstrepartiene som ønsker en slik deling mellom rik og fattig, nettopp fordi deres mål er å kutte støtten til de private foretakene som allerede er, så de må kreve mer betaling av forbrukerne for å kunne opprettholde driften. Da vil færre personer få råd til privat, og det sosiale skillet vil bli større. I dag får private skoler 85 % i pengestøtte, av det offentlige skoler får. Dette fører til at de private skolene må kreve elevbetaling. Det beste hadde derfor vært å gi de private skolene betydelig mer i støtte enn det de får i dag, slik at flere får råd til privat.
Motstandere hevder også at å åpne religiøse privatskoler vil føre til at enkelte skoler lære elevene et pensum som er hinsides all fornuft. Dette er feil, for alle private skoler skal kvalitetssikres av staten for at de skal kunne motta statsstøtte.
Det er også populært for sosialister å hevde at private skoler bare fokuserer på det effektive, noe som vil føre til at all menneskelighet neglisjeres til fordel for systemet og privatskoler derfor er umenneskelige. Ja vel, hvis så er går jeg ut ifra at det vil bli en stor etterspørsel etter inneffektive og medmenneskelige skoler. Husk at det det er etterspørsel etter, vil det alltid oppstå et tilbud for.

Da er det vel ingen tvil!

Mvh Bjørn